Dobbelt så mange trøndere: Slik får hver trønder sin egen digitale tvilling
Trøndere skal bli klimabegeistret ved å få hver sin avatar. På veien har Trondheim Kommune jobbet frem en innovativ måte å samarbeide med næringslivet – uten at offentlig regulering kommer i veien.
Det sies så ofte at man i produktutvikling skal begynne med behovene, og deretter utvikle den teknologiske løsningen. Trondheim Kommune har vist at mye fint kan begynne med teknologien.
For to år siden drodlet kommunens IT-avdeling uforpliktende med noen teknologiselskaper om hvordan innbyggerne kunne få bruk for muliggjørende teknologi, og som det offentlige kunne understøtte.
-Ideen kom på bordet om at alle innbyggerne kunne få sin egen digitale tvilling – en avatar på nett med sanntidsdata om hva vi foretar oss og som kan gjennomføre handlinger på vegne av oss, forteller Trondheim Kommunes IT-sjef Bjørn J. Villa.
Etter at ideen hadde fått modne en stund fikk kommunen innvilget 1,2 millioner kroner i skjønnsmidler fra fylkeskommunen til «iverksetting av gode ideer til nytte for innbyggerne». De utarbeidet en fortsatt meget romslig formulert prosjektskisse. Alt de manglet nå var en tanke om hva de digitale tvillingene faktisk skulle løse. Personvern og samtykke? Dataportabilitet?
-Så slo det oss at å gjøre innbyggerne mer bevisste og involverte i FNs bærekraftmål var et godt prosjekt som samtidig kunne være attraktivt for partnere utenfor kommunehuset. Vi ville vise hvordan hver enkelt borgers livsstil påvirker fotavtrykket de etterlater. I sanntid.
I enhver offentlig innovasjonsprosess kommer det gjerne til et punkt der den gode ideen møter noen seige hindringer i loven om offentlig anskaffelse og annen regulering. Nå måtte det tenkes utenfor den kommunale boksen.
Inn med næringslivet – gratis.
-Det er mange gode unnskyldninger for hvorfor det offentlige jobber gammeldags. Hvis vi skal velge leverandør skal det ligge noe objektivt og saklig til grunn, og det må gjennom det offentlige regelverket for anskaffelser. Det fungerer som de fleste er klar over dårlig med hensyn til innovasjon, sier Villa.
Med mindre alle jobber uten kommersielle interesser.
Trondheim kommune rekrutterte et nettverk av aktører som kunne sitte på relevante data om ting som borgernes energibruk, transportvaner, matvaner og forbruk. Selskaper som Evry, Ducky, Trønderenergi, busselskapet ATB, Sparebank Midtnorge, Rema 1000 og Oss.no meldte seg på prosjektet første utviklingsrunde. Premisset har vært frivillighet og ikke-kommersielt samarbeid om samfunnsnyttige interesser.
-Ingen kan hevde eierskap til prosjektet. Dermed kan vi uproblematisk jobbe iterativt og unngå anbudsregimet.
Rask fremdrift – til en kommune å være
På oppstartsmøtet definerte deltagerne hvilke datasett de ulike aktørene kan tilgjengeliggjøre. I tillegg til finansiell data kan for eksempel Sparebank Midtnorge, som også tilbyr forsikring, levere data fra de av kundene som har fått utplassert sensorer i bilen.
Et dashbord med sanntidsdata og en grovskisse av borgernes digitale tvilling skal være klar til jul, da det skal testes mot noen brukere og brukes til å rekruttere flere aktører og gode ideer.
-Man må jobbe med kjappe iterasjoner og løpende tilbakemeldinger fra alle prosjektdeltagerne. Her kan man ikke ha hele kravspekken på forhånd, slik det har vært vanlig i offentlige IT-prosjekter.
Neste skritt: Game on
Når dashbordet og de digitale tvillingene først er oppe vil kommunen vurdere om også annen muliggjørende teknologi kan øke engasjementet. Gjennom avataren kan du for eksempel se hvor mye strøm du bruker, kjøtt du spiser, drivstoff du benytter, kollektiv transport du kjører og antall skritt du går. Alt i sanntid.
-En kan tenke seg insentiver der du belønnes for å redusere karbonavtrykket ditt. Hva hadde du sagt til en reduksjon i eiendomsskatten om du reduserer boligens karbonavtrykk? sier Villa.
Eller hva ville det gjort med deg om du gjennom såkalt gamification får vite at du er nummer tre i kampen om å bli nabolagets mest bærekraftige? Eller nest sist i antall skritt i en radius på 100 meter? Gratis månedskort på trikken for en 5 prosent reduksjon av søppel?
-Her er det mulig å finne masse praktiske bruksområder. Innovasjonsprosesser som dette, der vi har mange partnere med ulike incentiver for å være med, og der mange gjerne vil assosieres med samfunnsnytten i prosjektet, er veien å gå for det offentlige, sier Bjørn Jonny Villa.
-Vi må snu den offentlige kulturen for at det er viktige å unngå å gjøre feil enn å prøve å forbedre det eksisterende. La oss heller feire våre fiaskoer og finne smarte løsninger.
Tre kjappe
Hva lærte dere av arbeidet som dere tar med dere videre?
Vi lærte hvor viktig det er å ta seg god tid innledningsvis til å vurdere ulike tilnærminger og konsepter, før man faktisk går i gang. Men når man først går i gang må man sette muskler bak. Det er sjelden den opprinnelige tanken som iverksettes.
Hva ville dere gjort annerledes hvis dere begynte på nytt?
Selv om jeg sa det er viktig å ta seg tid, kunne vi absolutt jobbet raskere og satt mer ressurser på i begynnelsen. Vi brukte 1,5 år på konseptfasen. Men vi visste jo ikke helt hvor vi skulle ende. Selv om alle entreprenører sier at man skal vite hva man vil, var dette noe vi fant ut underveis.
Hva kan andre virksomheter lære av dette?
Prøve å finne aktører å samarbeide med som man deler interesser med. Det gjør man ikke bare gjennom å analysere hva som kan selges og kjøpes. Finnes det andre verdier vi kan skape sammen? Etablere nye arenaer? Da utledes heller de kommersielle oppsidene etter hvert. Offentlige og private aktører kan faktisk samarbeide om bra samfunnsutvikling.
