Tesla vraker bitcoin, mens Oljefondet vil ansette hackere

Her er ukas største, viktigste og mest leseverdige nyheter fra teknologiverden!

Tesla vraker bitcoin – og det åpnes etterforskning mot ledende kryptobørs 

Bitcoin har nådd rekordhøyder denne våren, og har på det meste vært handlet for 64.900 dollar. Denne uken har imidlertid prisen falt kraftig – til under 48.000 på det laveste – som følge av to ting: Tesla vraker bitcoin som betalingsmiddel, og verdens største kryptobørs Binance er satt under etterforskning av amerikanske myndigheter. Det skriver E24

Det var på onsdag at Tesla-sjef Elon Musk meldte, via Twitter, at Tesla ikke lenger godtar betaling i bitcoin, ifølge CNBC. Årsaken skal være bekymring rundt kryptovalutaens klimaavtrykk. 

Hvorfor bruker bitcoin så mye strøm?

«Denne kraftstasjonen stoppet med å bruke fossilt brennstoff. Så kom bitcoin». Det kunne du lese i bærekraft-publikasjonen Grist denne uken, om et kraftverk i New York der elektrisiteten går til såkalt mining («gruvedrift») av bitcoin. 

Bitcoin er en kryptovaluta som avhenger av at alle transaksjoner valideres i et distribuert og uavhengig nettverk. Som et sikkerhetstiltak må en løse komplekse matematiske problemer for å gjøre endringer i blokkjeden, altså «hovedboken» som fører transaksjonshistorikken. Frivillige «minere» bruker kraftige datamaskiner til å løse disse problemene og oppdatere blokkjeden, og belønnes med små verdier i kryptovalutaen. 

Etter hvert som bitcoin er blitt mer populært, er dette blitt en prosess som i alt trekker mer strøm enn det totale strømforbruket til land som for eksempel Norge og Sverige (du kan følge forbruket på Cambridge Bitcoin Electricity Consumption Index). 

Det er bare tre måneder siden det ble kjent at Tesla hadde kjøpt bitcoin til en verdi av 1,5 milliarder dollar (omtrent 12,5 milliarder kroner), og samtidig åpnet for bilkjøp i kryptovalutaen – en viktig grunn til at prisen skjøt til værs i utgangspunktet. 

Elon Musk skriver nå på Twitter at Tesla ikke kommer til å selge verdiene sine i bitcoin, og de ønsker å åpne for å bruke det for transaksjoner igjen så snart miningen skjer med fornybar energi. De ønsker også å utforske andre kryptovalutaer som bruker mindre enn 1 prosent av bitcoins strømforbruk. 

Det finnes nemlig andre kryptovalutaer som bruker helt andre systemer for validering enn bitcoin, og derfor ikke har det samme strømforbruket. 

Når det gjelder etterforskningen av Binance, skal det ikke være rettet noen konkret anklage mot børsen, men det er satt i gang en undersøkelse knyttet til hvitvasking og skatteunndragelse, ifølge Bloomberg.

Mer kryptonytt – som fortsatt langt på vei handler om Elon Musk:

Oljefondet vil ansette «hackere»

Oljefondet er et verdifullt mål for cyberangrep. De var for eksempel blant de rammede i den nylig avslørte SolarWinds-skandalen, der hackere gjennom en sikkerhetsoppdatering hadde fått innpass i datasystemene til et stort antall offentlige og private aktører verden over. 

Nå ser Norges Bank Investment Management – som forvalter Oljefondet – etter «etiske hackere» som de kan ansette som en del av en forsterket innsats for å ruste opp sikkerheten. Det skriver Dagens Næringsliv (betalingsmur). 

Etiske hackere, også kalt «white hat», viser til personer som har kompetansen til hackere, men bruker den til gode formål, som å avsløre sikkerhetshull slik at de kan tettes, eller å beskytte mot ondsinnede cyberangrep. 

Oljefondet ser etter denne kompetansen internasjonalt, og ønsker seg folk med bred og variert bakgrunn, uten krav om formell utdannelse, ifølge DN. 

Mer om personvern og cybersikkerhet – inkludert ransomware-skandalen i USA:

Digitale kontanter er på vei. Hvordan vil det fungere? 

Vi tar med enda en sak fra økonomiens verden: Dagens Næringsliv (betalingsmur) tar denne uken opp temaet digital valuta. Nærmere bestemt digitale sentralbankpenger, en digital versjon av pengene som i dag er i omløp i form av sedler og mynt – til forskjell fra bankpenger som du har på konto. 

Slike «digitale kontanter» utredes for tiden av Norges Bank. Men hva vil det egentlig innebære? Hvordan vil det fungere? Kan man fortsatt være anonym? Må betalingene gå gjennom banken, og må en være på nett? Får en renter? Hvor sikkert er det? Dette er blant spørsmålene som utforskes i DN denne uken, og som også Norges Bank må finne svar på. 

Kun fire prosent av betalinger i Norge skjer i dag med kontanter, og det gjør oss trolig til landet i verden med lavest andel kontantbetalinger. Det omtalte blant andre Computer Weekly i høst. Men kontantene har likevel fortsatt en funksjon. 

– Kontanter tilfører betalingssystemet noen viktige egenskaper som det kan være aktuelt å føre videre og utvikle gjennom å utstede digitale sentralbankpenger. Vi trenger mer kunnskap for å kunne ta stilling til om dette er et hensiktsmessig tiltak, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i en nyhetsmelding 22. april, i forbindelse med at de skal i gang med å teste tekniske løsninger. 

Norges Bank understreker at en eventuell innføring av digital valuta ennå ligger «et stykke frem i tid». 

Her er det siste om AI & ny tech:

Ukas viktigste nyheter om sosiale medier:

… og litt mer om big tech:

Til slutt, et knippe andre saker det er verdt å lese:

Med ønsker om en god 17. mai-helg!

Service

Digitale kurs

Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.