Seks digitale trender som vil prege virksomheten din i 2023
Dette er temaer du neppe kommer utenom i året som kommer, ifølge Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.
Mens vi langt på vei kunne legge pandemien bak oss i 2022, ble den avløst av nye og uforutsette utfordringer: krig i Europa, utsikter til en resesjon og trangere økonomi for mange, med renteøkninger og skyhøye strømpriser.
Samtidig kom de teknologiske fremskrittene i fjor som perler på en snor, spesielt innen kunstig intelligens, noe som åpner for både enda flere utfordringer – og mange muligheter.
– Selv med mye usikkerhet på mange områder, er det enkelte ting fremover som er sikkert: Vi vil møte mange nye utfordringer, og disse vil best løses med endringsvilje, kompetanse, samarbeid og mot, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway..
Med utgangspunkt i dette har hun pekt seg ut noen digitale trender som hun tror vil gjøre seg spesielt gjeldende i 2023:
1. Kunstig intelligens tas på alvor – av alle:
Spesielt mot tampen av 2022 gikk det for alvor opp for mange hvor viktig kunstig intelligens (KI) vil være i de aller fleste bransjer – og hvor fort dette vil skje.
– Allerede ved inngangen til 2023 er det mange som for alvor skjønner at det ikke nytter å innta en «vente og se»-holdning til denne teknologien. Du vil ikke stå på sidelinjen og se på at konkurrentene dine utnytter de mange spennende mulighetene som ligger i kunstig intelligens, sier Dingsør.
– Samtidig er dette et stort og på mange områder ukjent område for mange, der det er viktig at ting gjøres riktig. Det er én ting å lære å se mulighetene. Men at noe er mulig, vil ikke automatisk si at det er lurt – eller at det er lov, sier hun.
Her vil rett kompetanse være ekstra viktig fremover, understreker Dingsør – og peker både til den nye veiviseren Digital Norway har utviklet om KI på arbeidsplassen, samt det nasjonale KI-senteret Nemonoor, som skal hjelpe norske bedrifter å ta i bruk KI.
Kunstig intelligens er også bare en av mange nye teknologier som samlet sett gjør at man ikke kommer utenom digitalisering i 2023 – enten du er stor eller liten.
– Skal du for eksempel jobbe med KI, krever det at du har tilgang på gode data og har robuste digitale systemer. Her henger alt sammen.
2. Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet
Med daglige angrepsforsøk mot norske virksomheter, har det begynt å demre selv for de minste virksomhetene at også de er potensielle mål – og at cybersikkerhet ikke kan tas for alvorlig.
– De cyberkriminelle er skremmende oppdaterte og kyniske, og ligger alltid et hestehode foran. Vi ser for eksempel at de gjør research på enkeltpersoner og bruker deepfake-teknologi og lignende for å gi seg ut for å være noen du stoler på, for på den måten å svindle til seg penger eller passord.
– God sikkerhet starter med god kunnskap. De fleste av oss forstår verdien av brannalarmer, dørlåser og komfyrvakter i hjemmene våre, men har ikke tilsvarende begrep om hvordan vi kan sikre verdiene i bedriften vår. Heldigvis ser vi at stadig flere i norske virksomheter begynner å få opp kompetansen rundt dette på alle nivåer – noe som kreves for å fullt ut forstå dette alvoret. Men det er fortsatt store kunnskapshull, sier Dingsør.
Det handler både om å gi virksomheten et felles ståsted og lederen en prosess for hvordan de planmessig skal jobbe for både å hindre at angrep skjer og redusere konsekvensen når det skje. Har man først begynt å få et bilde over situasjonen, vil mange – både store og små – forstå at de vil trenge hjelp utenfra, sier Dingsør.
– At sikkerhetsbransjen får nok å gjøre i 2023, er altså hevet over enhver tvil.
– Samtidig må alle virksomheter, og de mindre, bli mer bevisste på beredskap og øvelse. Det er ikke lenger et utenkelig scenario at du kommer på jobb en mandag og opplever at alle systemene er låst. Hva gjør du da?
For de større virksomhetene blir også sikkerhet og beredskap viktigere enn noensinne fremover:
– Nasjonale sikkerhetsinteresser, energisikkerhet, forsyningssikkerhet innenfor ulike sektorer, beredskapsarbeid, forretningskontinuitet og mer er nå høyt på agendaen i alle større norske virksomheter og styrerom, forteller Dingsør.
3. Bærekraft: Fra ord til handling
Inn i 2023 vil dualiteten og sammenhengen mellom bærekraft og digitalisering bare bli enda tydeligere for alle norske virksomheter, tror Dingsør:
– Bærekraftige selskaper og overgangen til bærekraftige verdikjeder krever gode data, relevant dokumentering og god oppfølging. Det betyr at selskaper må slutte med tomt prat og lett gjennomskuelig grønnvasking, og faktisk gjennomføre tiltak.
En stadig viktigere trend i det digitale grønne skiftet vil være gjennomsiktighet – der kunder vil stille strengere krav til innsyn i hva som ligger bak produktene og tjenestene de kjøper.
Nå som den nye loven om bærekraftig finans – basert på EUs taksonomi – er trådt i kraft fra årsskiftet, vil det også føre til at mange norske virksomheter må bli flinkere til å rapportere på eget bærekraftarbeid.
– Med økende krav fra både forbrukere, kunder og samarbeidspartnere og ikke minst investorer, vil det fremover bli langt tydeligere at pengene følger de som jobber grønt – og også oppfyller andre bærekraftskrav knyttet til sosiale forhold og selskapsstyring, sier Dingsør.
Lær mer om dette i vår Veiviser Bærekraft og digitalisering
4. Staten kommer mer på banen – og EU viser muskler
I lys av de nevnte «megatrendene» som sikkerhet, bærekraft og digitalisering vil alle virksomheter oppleve at både norske og europeiske myndigheter kommer mer på banen – med tydelige føringer for samfunnsutvikling og langsiktig næringsutvikling.
– De siste tiårene har vært på næringslivets premisser – nå melder statene seg på. De ser nødvendigheten av større og mer omfattende nasjonale satsinger og investeringer, for eksempel innenfor grønn omstilling av næringslivet, utvikling av grønne sektorer, og energisikkerhet, sier Dingsør – som understreker hvordan Digital Norway også videre vil ta sin koordinerings- og pådriverrolle på største alvor.
– Vi gleder oss over offensive holdninger fra offentlig sektor. Politiske myndigheter og offentlige aktører stiller tydelige krav til seg selv for å gjøre offentlige data tilgjengelig for næringslivet – slik at de faktisk kan innovere og bidra for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Men offentlig sektor trenger hjelp fra næringslivet til å prioritere, sier Dingsør.
Samtidig beveger EU seg raskt, og setter både politikk og penger bak satsinger.
– De viser sterk vilje til å ta tøffe politiske avgjørelser, noe som bare enda sterkere understøtter behovet for godt samspill mellom det offentlige og private. EU fortsetter sin utrulling av ny politikk med stor hastighet, og mange bedrifter er usikre på når og hvordan disse nye reglene slår inn, sier Dingsør.
Utover at den nevnte EU-taksonomien nå er tatt inn i norsk lov, må du utover i 2023 forvente å bli bedre kjent med forordningen om digitale markeder (Digital Markets Act, DMA), forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act, DSA) og forordningen om kunstig intelligens (Artificial Intelligence Act, AIA)
Et EU-basert regelverk de fleste allerede har rukket å bli bedre kjent med, er GDPR – som bare markerte starten på et stadig sterkere personvern for norske innbyggere.
– I takt med at det kommer nye lover, dommer og retningslinjer, er det etterhvert blitt klart at vi må tenke annerledes for hvordan vi kan samle inn og bruke data. Allerede har mange for eksempel begynt å tilpasse seg i påvente av den varslede «cookie-døden» i 2023, sier Dingsør.
Lær mer om dette i vår Veiviser Digital markedsføring.
5. Mer automatisering og robotisering
Den geopolitiske situasjonen gjør at veldig mange nå endrer tankesettet sitt rundt hvordan – og ikke minst hvor – produkter faktisk skal lages.
– Fremover vil det oppstå større ønsker om å få klarere oversikt over varetilgang, et mer oversiktlig prisbilde og ikke minst: Bygging av mer bærekraftige forretningsmodeller, med fokus på redusert og potensielt (gjen)bruk av alternative materialer, sier Dingsør.
– Alt dette er noe som vil kunne svares opp ved en økt bruk av automatisering, samt bruk av roboter i produksjon – godt hjulpet av alt som nå skjer innenfor 5G, sensorikk og industriell IoT, legger hun til.
På stadig flere områder vil robotikk i større grad også bidra til å avlaste og assistere i det som i dag er manuelle prosesser.
– Selv skal vi i året som kommer i gang med et stort kompetanseløft på dette området, og vi ser også at store aktører som Kongsberg Gruppen nå etablerer Sensors & Robotics som et nytt forretningsområde. Dette blir de neppe alene om i året som kommer, sier Dingsør.
Den økte digitaliseringen av verdikjedene øker også kravet til samhandling på tvers, sier hun.
– Byggeklossene i informasjonssamfunnet er data, sensorer som lager data, algoritmer, systemer for transport og lagring, verifisering og analysering av data, og modeller som alle disse dataene kan settes inn i, sier Dingsør og fortsetter:
– Disse får mest kraft om vi klarer å samle oss om noen standarder og felles måter å gjøre ting på. Det tror jeg flere bransjer og sektorer vil måtte forholde seg til på nye måter i årene som kommer.
6. Alle må med – og færre stå digitalt utenfor
I krevende tider må ting gjøres mer effektivt: Nye og innovative løsninger drevet av data må ifølge Dingsør til for å bruke ressursene smartere og mer bærekraftig – og her vil manglende kapasitet og kompetanse utgjøre alvorlige hindre.
– Å ta årelang erfaring og kompetanse hos de ansatte over i en digital tidsalder krever innsats og engasjement fra alle. Samtidig er vi nødt til å søke inn i nye samarbeid, dele der vi kan – og sørge for at vi ikke dupliserer arbeid som allerede er gjort av andre.
Fremover vil de største selskapene med mest ressurser og de klokeste hodene stort sett klare seg bra. Mer utfordrende blir det for de mindre virksomhetene, sier Dingsør – ettersom disse nå står foran en tøffere omstilling.
– Både staten og de store selskapene er helt avhengig av å få de mindre bedriftene med på laget. Deres evne til å stadig fornye sin kompetanse, fase inn nye løsninger, inngå nye typer samarbeid og bidra til økt innovasjonstakt i næringenes økosystemer er kritisk for at norsk næringsliv fortsatt skal stå sterkt, sier Dingsør.
– Men skal vi klare alt dette, må alle med. Derfor vil vi i Digital Norway styrke vårt arbeid med å bekjempe digitalt utenforskap inn i 2023.
Den digitale utviklingen går i dag kjappere enn bare for noen få år siden. Hvilke konsekvenser dette får for de som allerede har jobbet i mange år, er ifølge Dingsør et enormt viktig tema som får altfor liten plass i samfunnsdebatten:
– Det snakkes mye om mindre skatteinntekter og eldrebølgen, men så glemmer vi at mange erfarne arbeidstakere uten digital forankring utgjør en enorm ressurs som vi ikke klarer å utnytte optimalt. Urovekkende mange i arbeidslivet står nå i fare for å falle utenfor, eller velger å førtidspensjonere seg fordi de ikke finner sin plass, sier Dingsør.
Dette kan medføre at hav av fagkunnskap og domenekompetanse går ut døra før man rekker å «digitalisere» den, sier hun.
– Det er også krevende for bedrifter i vårt langstrakte land å sikre seg den kompetansen de trenger fra markedet, og da blir det ekstra viktig å ta vare på det man har. Ved å legge til rette for grunnleggende kompetanseheving også for denne gruppen, for eksempel gjennom vårt Digital Pådriver-program, får arbeidstakere bidra med sin innsikt på nye måter også ved innføring av ny teknologi.
Her er noen nyttige digitale kurs for det nye året:
Veiviser
Bærekraft & digitalisering
Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.
Veiviser
Digital sikkerhet
Cyberkriminalitet er et problem som påvirker alle nivåer i en bedrift. Det er et felles ansvar – og det starter med deg. Denne veiviseren passer for deg som trenger en innføring i cybersikkerhet.
Veiviser
Kunstig intelligens på arbeidsplassen
KI endrer hvordan vi lever og jobber. Lær om mulighetene med teknologien – samt hvordan og hvorfor vi alle må bidra til å styre utviklingen i etisk og ansvarlig retning.
