Kongsberg Agenda: Setter tillit og teknologi på agendaen
Har vi nok tillit i samfunnet til å drive teknologiutviklingen fremover? Det er spørsmål du kan få svar på under teknologifestivalen Kongsberg Agenda.
15. januar ble hovedretningen for årets arrangement lansert.
– Målet er å utfordre alle til å tenke utenfor boksen, tørre å skru opp temperaturen i diskusjonene og gi oss noe konkret å sitte igjen med, sier programkomiteleder Liv Dingsør.
Er tillitssamfunnet Norges største konkurransefortrinn? Hva legger vi i dette? Og hvordan står det egentlig til med det?
Kongsberg Agendas programkomité har gått inn for hovedretningen «tillit som driver og suksessfaktor i teknologisamfunnet», for årets festival. Samtidig spør komiteen seg om hvordan selve festivalen kan bidra til å bygge den tilliten vi trenger for at alle samfunnssektorer tar i bruk teknologi i større omfang og på en god måte.
Tillit gir samarbeid
– I diskusjonene våre var dette noe vi hele tiden sirklet tilbake til, tillit, en spennende motsetning til den «hardere» verdien som teknologi representerer. Samfunnet vårt er basert på tillit, dugnadsånd og samarbeid, som igjen er et fundament for verdiskaping. Så opplever vi en tid nå med alvorlige konflikter i verden, hvor vi samtidig skal gjennom store omstillinger og blir utfordret av teknologier som kunstig intelligens. Hvis tilliten bryter sammen, hvor står vi da? spør Dingsør.
Festivalens hovedretning er ment å skulle inspirere, motivere og utfordre arrangører som planlegger egne programposter under Kongsberg Agenda. Dingsør håper at den gjør nettopp det.
– Det er lang vei fra å snakke om tillit og samarbeid, til faktisk å realisere og skalere innovasjonskraft. Vi vil ikke bare høre om det første, men også fra de som både har lyktes og de som har ideer om hvordan vi skal lykkes enda bedre med det siste, sier hun.
Plass til enkeltmennesket
Tillit definerer hvordan møtet mellom teknologi, samfunn og mennesker skjer. Nå står vi overfor store omstillinger hvor rask teknologisk fremgang påvirker måten vi jobber, produserer og lever på.
– Det krever noe av oss som innbyggere, arbeidsgivere, arbeidstakere og politikere. Norsk arbeidsliv er tuftet på kompetanse, tillit, likhet og selvgående arbeidstakere med liten grad av teknologifrykt. Vår styrke i Norge og Norden har vært at vi er teknologisk avanserte og digitaliserte, men potensialet er større enn det som realiseres i dag. Samtidig må vi ta vare på enkeltmennesket oppe i dette, påpeker hun.
Mange miljøer spår om hva som vil møte oss i 2024, og en gjennomgangstone er at det er langt mer enn tekniske ferdigheter som må til for å lykkes med disse teknologiene.
– Det er individet og individets adferd som bygger broer mellom det menneskelige og det teknologiske, og påvirker hvordan vi klarer å ta i bruk og utfordre ny teknologi som dukker opp. Kultur for eksperimentering, mot og gjennomføringsevne løftes av stadig flere som avgjørende egenskaper – og dette gjelder ikke bare for bedrifter, ansatte og ledere, men også for de som er satt til å forvalte og styre landet vårt, sier Dingsør.
Geopolitikk og bærekraft
Verden vil ikke bli roligere i 2024, ei heller vil klima- og miljøutfordringene bli mindre. Det har hovedprogramkomiteen tatt innover seg.
– Vi i komiteen er jo alle teknologioptimister, og opptatt av å sette mennesket i førersete for en forsvarlig teknologiutvikling og bruk. Samtidig ser vi jo at andre land og globale teknologiaktører beveger seg raskere, på godt og vondt. Drivkrefter knyttet til teknologi, kompetanse og industri må alle ses i sammenheng med den globale sikkerhetssituasjonen, geopolitiske trender, det grønne skiftet og verdens forestående energiunderskudd. Det er ikke rent lite og kan gi nok inspirasjon til å fylle teknologifestivalen flere ganger, sier Dingsør.
