De holder samfunnet i gang – derfor må de henge med i den digitale transformasjonen
Samfunnsbedriftene og DigitalNorway inngår kompetansepartnerskap: – Det er vanskelig å lykkes med modernisering om alt skal foregå ovenfra og ned.
– Noen av medlemmene våre er frontløpere i det å ta i bruk ny teknologi og mulighetene dette gir. Men ser vi på det brede bildet, så er det fortsatt mye å gå på.
Dette sier Øivind Brevik, administrerende direktør i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Samfunnsbedriftene. Som navnet tilsier, organiserer de kommunale og ideelle bedrifter som leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv i sine lokalsamfunn.
– Medlemsbedriftene våre utøver samfunnskritiske oppgaver, og er leverandører av infrastrukturen som er nødvendig for at resten av det norske næringslivet skal fungere, sier Brevik.
Dette er virksomhetene som styrer tilgangen vår på vann og avløp, sikrer oss mot brann, håndterer avfallet vårt, transporterer varene våre – og mange flere viktige oppgaver.
– Da sier det nesten seg selv at de også har et stort behov for å holde seg oppdaterte på utviklingen i samfunnet.
Alle må med – også på kompetanseløft
DigitalNorway og Samfunnsbedriftene har nå inngått et kompetansepartnerskap, som innebærer at de ansatte i medlemsbedriftene får tilgang på tilpassede læringsreiser for et digitalt kompetanseløft.
– Det blir veldig spennende å se på hva samarbeidet med DigitalNorway kan bidra til, og hvordan dette kan hjelpe våre medlemsbedrifter. Dette er virksomheter som gjerne har en trippel bunnlinje, der de måles på miljø, økonomi og mennesker. Det betyr også at det er behov for kompetanse på mange forskjellige felt, sier Brevik.
Han peker også på viktigheten av at alle har en forståelse av hvordan teknologien kan brukes, og hvilke muligheter som følger av dem.
– Det er vanskelig å lykkes med modernisering om alt skal foregå ovenfra og ned. Skal bedriften kunne levere godt, må også alle være med på løftet, sier Brevik.
– I medlemsbedriftene våre jobbes det allerede mye med at alle skal være involvert og forstå hva som skjer, og at dette ikke er noe de må bekymre seg over: All erfaring viser at selv om man introduserer ny teknologi, er det ingen som blir overflødige. Dette er jo ting som må følges opp på en eller annen måte, sier Brevik.
Frontrunnere – som løfter blikket
Ifølge Brevik er det ofte litt personavhengig hvilke bedrifter som setter i gang med nødvendig endring:
– I noen bedrifter finner du de som bare gjør de mest nødvendige endringene, for at alt ikke bare skal stoppe opp. Hos andre kan du finne de ildsjelene som higer etter å bli best. Dette er folk som gjør at vi på flere felt har bedrifter som er frontrunnere i verden, som bygger anlegg som folk reiser til fra hele verden for å besøke og lære av.
Dette er gjerne også bedriftene som satser mest på både kompetansebygging og samarbeid på tvers av kommunegrenser, sier Brevik.
Samtidig ser Brevik at det er stor forskjell på medlemsbedriftene.
– Vi er som et slags NHO for kommunal sektor, og samler bedrifter fra en rekke forskjellige bransjer. Da ser vi også at mens noen er veldig flinke på å tilegne seg kunnskap og nye arbeidsformer, har andre veldig mye å hente om de bare løfter blikket litt, sier Brevik.
På noen felt kommer dette raskere til uttrykk enn andre, fortsetter han – og trekker frem de norske havnene som et godt eksempel:
– Skal du få flere til å bruke havnen din, må du også være frampå. Selvfølgelig har det mye å si hvor du faktisk ligger, men kan du ikke tilby for eksempel lade- og landstrøm, samt utveksling av annen nyttig infrastruktur, blir du raskt akterutseilt.
Nødvendig digitalisering
Innovasjon og digitalisering handler i bunn og grunn om å gjøre ting på en mer effektiv måte – også når det kommer til kostnader.
– Selv om de kommunalt eide virksomhetene ikke er utsatt for samme konkurransepress som i privatmarkedet, har de krav på seg til å gjøre ting på en måte som ikke gjør utgiftsnivået unødvendig høyt for innbyggerne, sier Brevik.
Enten det er snakk om vann og avløp, brann og redning eller håndtering av avfall, er dette virksomheter som også er pålagt å dekke hver eneste krik og krok av landet.
– Dette er områder vi har stort sett har klart å levere godt på i Norge gjennom årene. Men i takt med utviklingen i samfunnet ellers, ser vi også at ting ikke nødvendigvis kan eller skal fortsette som før, sier Brevik og fortsetter:
– Vår visjon er å gjøre våre medlemmer til enda bedre arbeidsgivere, ved at de kan bruke tilgjengelig informasjon og teknologi for å levere best mulig opplevelser til sine ansatte – og i forlengelsen av dette, mer verdi til sine kunder og eiere.
Dette er noe Brevik observerer at i stadig større grad er helt nødvendig her til lands.
– Med det høye kostnadsnivået vårt, kombinert med en økende mangel på folk med rett kompetanse, tvinger det oss til å tenke på nye måter for å kunne holde kostnadene på det lave nivået og kvaliteten på det høye nivået som forventes, sier Brevik
Må ha nødvendig bestillerkompetanse
Samtidig er det mange av medlemsbedriftene som har mange underleverandører – og da stilles det igjen store krav til at man besitter rett bestillerkompetanse.
– Det er jo sånn at når du handler med offentlige penger, også gjennom offentlige anbud, så må du vite hva du faktisk skal be om. Anskaffelsen blir jo ikke bedre enn ideene til den som skal legge ut anbudet.
På denne måten kan et godt kompetansenivå hos bestilleren presse fram utvikling hos de private som skal levere tilbud.
– Ikke minst er dette en mulighet for våre bedrifter til å følge opp på bærekraft og andre hensyn som er avgjørende for norsk konkurransekraft fremover, og med det øke fokuset på dette også i privat næringsliv.
Legger til rette for økt samarbeid
Den «sunne konkurransen» mellom medlemsbedriftene i Samfunnsbedriftene, fører ifølge Brevik til at et selskap i én kommune gjerne sammenligner seg med et tilsvarende selskap i nabokommunen – ofte med et ønske om å gjøre ting litt bedre.
– Det at de ikke konkurrerer mot hverandre på samme måte som man ser i det åpne markedet, gjør også at de lettere kan tillate seg å dele på kompetanse, erfaringer og ikke minst data. Allerede ser vi at våre medlemsbedrifter er opptatt av hvordan de kan dele den riktige og gode informasjonen med hverandre, sier Brevik – som selv har mange års erfaring fra et avfallsselskap på Romerike.
– Slik selskaper sitter gjerne på veldig mye data. Tenk bare på all den datainnsamlingen som skjer hver dag, med tidspunkter, tømminger og vektmålinger. Dette er data som, dersom den blir brukt riktig, kan være med på å optimalisere driften, rett og slett få ting mer effektivt og fremtidsrettet, sier Brevik og legger til:
– Dette er selskaper som tydelig viser at de ønsker å dele erfaringer veldig åpent, og en av de viktigste oppgavene våre blir derfor å kunne skape attraktive møteplasser for disse, for å utnytte den lærdommen vi har skaffet oss på en fornuftig måte i fremtiden.
Dette er tanker også Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway, kjenner seg igjen i og setter pris på:
– I DigitalNorway er vi pådrivere for at vi som nasjon må samarbeide på nye måter for å finne bærekraftige løsninger på endringene som følger med bransjeglidninger, digital transformasjon og det grønne skiftet. Derfor er jeg veldig glad for at Samfunnsbedriftene lener seg frem og ønsker å bidra til at de som skal løse kritiske samfunnsoppgaver for oss, er mest mulig oppdatert, sier Dingsør.
Løsninger må være tilpasset lokale forhold, påpeker hun – samtidig som vi alle er tjent med at de utvikles i et nasjonalt fellesskap:
– Tenk hvilket enormt potensial som finnes for økt fart og bedre kvalitet, for både innbyggere og samfunn, hvis vi evner å jobbe klokt med hva dataene forteller oss om de tverrgående samfunnsoppgavene på tvers av bransjer og kommunegrenser, sier Dingsør.
Tilgang til anvendbare data – for alle!
Med straks 570 medlemsbedrifter, med alt fra 2 til 600 ansatte, er det også viktig for Brevik at alle får muligheten til å bli med på reisen:
– Alle disse sitter på en ganske stor datamengde, som kan ha stor verdi – spesielt om man jobber sammen. Men dette krever at man vet hvordan man skal bruke det, og har tilgang på et nettverk som gjør det mulig å dele erfaringer og data med andre. Først da kan man lære seg til å se alle mulighetene, sier Brevik og legger til:
– Vi prøver å være en tilrettelegger for dette. Det foregår både regionale og lokale samarbeid mellom bedrifter og bransjer, som fører til bedre utnyttelse av ressurser. Men de små bedriftene har ikke alltid de samme mulighetene som de store, som kanskje kan ha en egen utviklingsavdeling.
Liv Dingsør forteller at dette er beskrivelser DigitalNorway kjenner igjen fra flere bransjer og sektorer:
– Det er også en av hoveddriverne for arbeidet med Datafabrikken. Målet er å finne gode løsninger som skalerer, og som sikrer at også de mindre virksomhetene får tilgang til anvendbare data, og hjelp til å ta dem i bruk. Det blir spennende å jobbe med Samfunnsbedriftene fremover også på dette feltet, for å finne gode løsninger på bedre bruk og deling av data som svarer på behovene medlemmene løfter, sier Dingsør og fortsetter:
– Jeg er overbevist om at det ligger mye uforløst innovasjonskraft i et mer systematisk samspill på datafeltet mellom medlemmene til Samfunnsbedriftene og lokalt og nasjonalt næringsliv.
Men dataene tar ikke beslutninger for oss, sier Dingsør:
– Det må vi gjøre selv. Med økt innsikt og nye ferdigheter vil vi kunne drive endringer og innovasjoner i en retning vi ønsker oss som individer og samfunn. Så kan vi støtte oss på data og digitale teknologier på veien. I denne reisen er det utrolig viktig og fantastisk flott at Samfunnsbedriftene tar dette ansvaret på alvor, og hjelper de som skal videreutvikle vår kritiske infrastruktur til å ta gode valg for fremtiden.
Vil du lære mer om hvordan skape verdi av data?
Veiviser
Fra data til verdi
Lær om data og hvordan data gir oss nye innsikter og nye måter å jobbe på.
