20 år med Gmail: «Lærte oss å bytte bort personvern mot gratis tjenester»
Det sies at hvis du ikke betaler for produktet, er du produktet. Og det startet på mange måter med Gmail. Les om jubilanten – og resten av påskens tech-nyheter – i ukens Bits & Bytes.
1. april 2004 ble Gmail annonsert. Det var en ny, raskere og bedre e-post, som var skybasert, helt gratis og kom med 1 gigabyte lagringsplass – langt mer enn noen megabyte, som var vanlig den gangen. Mange avfeide Google-nyheten som en av selskapets mange aprilsnarrer.
20 år senere er vi blitt vant til å få denne typen tjenester gratis – tilsynelatende.
Mens det til å begynne med var gjevt å få en invitasjon, skal det i dag være omtrent 1,8 milliarder aktive Gmail-kontoer. I årene som fulgte la Google til Maps, Docs, YouTube, Chrome og andre tjenester bak samme innlogging. Ikke noe av det koster penger å bruke.
Like fullt er det brukerne Google tjener penger på.
Du er produktet
Som NBC News skriver det: «Med Gmails eksplisitt uttalte intensjon om å skanne innholdet i e-poster for å få en bedre forståelse av brukernes interesser, etterlot Google også liten tvil om at digital overvåking i jakten på å selge flere annonser ville være en del av deres ekspanderende ambisjoner.»
I sin artikkel om 20-årsjubileet oppsummerer Engadget det allerede i tittelen (som står best på engelsk): «From its start, Gmail conditioned us to trade privacy for free services.»
Selskaper som Facebook (senere Meta) og mange andre har gått i deres fotspor og omfavnet lignende forretningsmodeller. Uttrykket ble snart at «hvis du ikke betaler for produktet, er du produktet».
Med andre ord: Du betaler ingenting for å benytte tjenestene, men til gjengjeld selger plattformene oppmerksomheten og informasjonen din til høystbydende annonsører.
Stadig mer bevissthet
De siste årene er det flere som er blitt mer bevisste på å beskytte personvernet sitt, samtidig som tech-gigantene også har møtt press ovenfra etter innføringen av GDPR og annen regulering.
Google vil ikke i dag fritt bruke innholdet i e-postene dine til å sende deg tilpassede annonser på samme måte som før. Men de samler fortsatt svært mye data.
Også i andre tjenester, som Chrome, går de en balansegang mellom datainnsamling, lovlighet og brukertilfredshet. Senest i dag skriver BBC om at Google går med på å slette brukerdata som er samlet inn fra brukere i inkognito-modus, og at vil de begrense noe av datainnsamlingen sin – riktignok i møte med et søksmål på flere milliarder dollar.
I mellomtiden er det flere som har fått nok, og som ser seg om etter personvernvennlige alternativer. Tjenester som Proton Mail er blitt populære nettopp fordi de tilbyr det stikk motsatte av Gmail: Det koster penger, men til gjengjeld er det helt privat. Det finnes også mange og stadig mer brukte alternativer både til søkemotorer, nettlesere, kart og andre tjenester.
Men de fleste bruker stadig Google.
Her er flere aktuelle nyheter fra påskeuka:
Blir maskinene virkelig smartere enn oss nå?
- Menneskeheten står trolig overfor et stort gjennombrudd innen kunstig intelligens. Det er til å få frysninger av. (Aftenposten – ytring, Inga Strümke)
- KI som er bedre enn deg skulle være flere tiår unna. Nå tror ekspertene de er rett rundt hjørnet (Aftenposten)
- KI-konkurranse vekker oppsikt: OpenAI har mistet ledelsen (Aftenposten)
- KI-chatbots slår mennesker i å overbevise motstandere i debatter (New Scientist)
Nyheter om kunstig intelligens (KI), samfunn og sikkerhet:
- Frykter deepfakes: NRK-kontorer våger ikke lenger vise lesernes bilder (NRK)
- Storbritannia: Over åtte millioner jobber trues av KI (Digi.no)
- Kunstig intelligens: – Vi håper å se en Inga-effekt (Digi.no)
- OpenAI holder tilbake lansering av teknologi som kan klone noens stemme på 15 sekunder på grunn av sikkerhetshensyn (Fortune)
- USA og Storbritannia annonserer partnerskap for å teste KI-sikkerhet (Reuters)
- UiT-forskere peker på tre løsninger for mindre skjev KI (Digi.no)
… og enda litt mer fra KI-fronten:
- Sora: Førsteinntrykk (OpenAI)
- Sam Altman prøver å overbevise Hollywood om at Sora ikke vil ødelegge filmbransjen (Business Insider)
- Blinde får hjelp av kunstig intelligens (NRK)
- Microsoft sies å bygge en «Stargate» som skal ta OpenAI inn i fremtiden (Gizmodo)
- KI-boomen skaper millioner for en usannsynlig bransjeaktør: Anguilla (The New York Times)
- Skråsikker KI (NRK – ytring, Inga Strümke og Tor Sporsem)
Vil du lære mer om generativ kunstig intelligens?
Introkurs
Hvordan bruke generativ kunstig intelligens?
I dette kurset får du noen tips til ulike typer KI- verktøy for hjelp til tekst, bilder, lyd og video og hvordan bruke slike verktøy på en smart og trygg måte.
Det siste om dingser, doninger og databrikker:
- Smarttelefonprodusent utforder Tesla – aksjekursen skyter i været (DN)
- Smart-enheter viser seg å være en dårlig investering (Android Police)
- Rullbare OLED-skjermer får snart sitt øyeblikk (IEEE Spectrum)
- Glassunderlag kan være det neste store i brikker; Apple følger med (9to5Mac)
- Russlands største brikkeprodusent sliter med en defektrate på omtrent 50 prosent (TechSpot)
- Microsofts nye æra av KI-PC-er vil trenge en Copilot-knapp, sier Intel (The Verge)
To kjappe fra kontroversielle politiske figurer:
- Putin vil at Russland skal lage egne spillkonsoller og en Steam-aktig plattform (Wccftech)
- Trump Media-aksjer faller 21% etter selskapet viste til tap på 58 millioner dollar i 2023 (CNBC)
… og tre kjappe om cybersikkerhet:
- FTC: Amerikanere mistet 1,1 milliard dollar til etterligning-svindel i 2023 (BleepingComputer)
- AT&T bekrefter at data fra 73 millioner brukere er lekket på hackerforum (BleepingComputer)
- Ny «phishing kit» som omgår MFA brukes mot Microsoft 365 og Gmail-kontoer (BleepingComputer)
Helt til slutt – godt, blandet og urelatert om elbiler og atomkraft:
- Taxiforbundet frykter ladekaos i Oslo – truer kommunen med søksmål (DN)
- Lange ladekøer for elbiler i påsken (VG)
- «Kunstig sol» setter rekort for tid på 100 millioner grader i siste fremskritt for atomfusjon (CNN)