«Digitalt drivstoff»: Slik jobber Entur med data for å løse fremtidens samferdsel
Økt datadeling på tvers av samferdselsaktørene kan redusere klimautslipp og kostnader – og gi mer sømløse reiser.
Data er blitt en viktig nøkkel for hvordan vi beveger oss rundt i verden.
Vi bruker apper for å se hvor bussen er i sanntid. Noen sjekker Google Maps for å finne kjøretid på en strekning. Skal du reise i Groruddalen i Oslo, kan det til og med hende du tar en selvkjørende buss – takket være avanserte datadrevne systemer.
Løfter vi blikket litt, ser vi at data er avgjørende for å løse moderne samferdselsutfordringer.
I fremtiden skal både flere mennesker og varer flyttes, samtidig som utslipp må kuttes. Vi må finne smartere måter å utnytte eksisterende transporttilbud, uten nødvendigvis å bygge mer vei eller flere containerskip. God bruk – og tilgang til – data er viktig for veien mot et nullutslippssamfunn.
I skjæringspunktet mellom hvordan enkeltindivider og store aktører bruker samferdselsdata, finner vi Entur.
Samler inn data fra over 60 mobilitetsaktører
Tjenesten er for de fleste kjent som en nasjonal reiseplanlegger, der du kan finne den raskeste måten å reise fra en norsk by til en annen.
I Entur-appen kan du også kjøpe billett til de fleste kollektivreiser i én transaksjon. Målet er å kunne tilby alle kollektivbilletter, og gjøre det mulig å kjøpe en felles billett som gjelder for buss, tog og ferge – på tvers av billettsystem.
Slik sparer reisende penger, tid og har et godt alternativ til bil for lengre reiser hvor det ofte kan være komplisert å få logistikken rundt billetter og avganger til å gå opp.
Men visste du at Entur også spiller en viktig rolle for tilgjengeliggjøring, bruk og deling av data i samferdselssektoren? Selskapet, som er heleid av staten, har nemlig en bredere kjerneoppgave enn «bare» å gjøre det enklere å reise.
– Entur er en felles portal og aksesspunkt for mange aktører, sier Michelle Jensen Strand, prosjektleder i Entur.
Hun legger til:
– Vi samler inn data fra over 60 mobilitetsaktører, og vi utvikler og drifter digitale fellessystemer og både fysiske og digitale informasjons- og salgskanaler for kollektiv, for eksempel salgs- og billetteringsløsninger.
Det innebærer å drifte og videreutvikle databaser og kundetjenester knyttet til rutedata og reiseinformasjon, men også å sørge for at databasene er tilgjengelige for dem som ønsker å bruke relevante data til egne tjenester.
For eksempel henter boligannonsene på Finn.no data om holdeplasser fra databasen og bruker dette inn i annonsene.
Data – vår tids viktigste ressurs:
Hva gjør data så verdifullt – og hvordan gå frem for å gripe mulighetene? Kom i gang gjennom vår samling med guider, artikler, caser og kurs på vår temaside:
Koordinererer datasamarbeid
Entur har også rollen som koordinator i Det tverrsektorielle datasamarbeidet. Her har store aktører i samferdselssektoren gått sammen som likeverdige parter for å øke bruken av data og tilrettelegge for deling av data på tvers. I tillegg til Entur består samarbeidet av Kystverket, Avinor, Bane NOR, Statens vegvesen, Nye Veier og Jernbanedirektoratet.
Målet er å gjøre det enklere å dele og bruke data i samferdselssektoren.
Det gjelder både for aktørene selv, men også for alle andre som ønsker å bruke samferdselsdata for å utvikle nye tjenester og løsninger – på samme måte som Kartverket har muliggjort innovasjon ved å gjøre alle sine kartdata tilgjengelig for alle.
– Vi prøver å optimalisere transportnettverket vi har i dag, og legge grunnlaget for fremtidens samferdsel. Ved å tilgjengeliggjøre data som virksomhetene allerede har og øke bruken av disse, kan vi for eksempel bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for ny infrastruktur, sier Strand.
Data og samarbeid mellom samferdselsaktørene vil være nøkkelen til å utvikle smartere transportløsninger – som igjen kan bidra til å redusere klimautslipp og kostnader.
– Det er jo et helt enormt potensial i transportdata fra alle aktørene som kan føre til mer presise beslutninger og bedre investeringer – som igjen vil gi mer sømløse reiser. Det gjelder særlig for de som bor utenfor storbyene, og som er avhengige av å reise med ferge, tog og buss og kanskje en sykkel i tillegg, sier Strand, og fortsetter:
– Dette kan igjen bidra til å flytte flere over til bærekraftige transportformer.
Samarbeider om løsninger med Digitaliseringsdirektoratet
Datasamarbeidet utvikler ikke løsninger selv fra bunn, men jobber ut ifra Digitaliseringsdirektoratets nasjonale fellesløsninger.
Enkelt fortalt er dette byggeklosser som kan brukes i utviklingen og produksjonen av offentlige og private digitale tjenester.
– Ved å bruke fellesløsninger kan oppmerksomheten rettes mot de faglige utfordringene i prosjektet, i stedet for å bruke tid og krefter på å utvikle funksjonalitet som andre etater allerede har laget, sier Bredo Swanberg, fagdirektør for strategi- og forretningsutvikling i Digdir.
Han legger til:
– Bruk av fellesløsningene kan derfor bidra til å gi innbyggerne bedre og mer enhetlige tjenester på tvers av offentlige og private aktører.
Lær mer:
Bli bedre kjent med mulighetene og utfordingene knyttet til deling av data mellom aktører i næringslivet – gjennom seks konkrete scenarier i dette introkurset.
Suksess med smidighet
For å muliggjøre økt datautveksling og -bruk mellom aktører og på tvers av sektorer, jobber det tverrsektorielle datasamarbeidet med tre områder:
- Løser opp i juridiske barrierer og problemstillinger. Hva kan deles, og hvordan? Datasamarbeidet er pådriver for en likere tolkning av relevante regelverk, slik at det blir enklere å dele og bruke data.
- Løser opp i tekniske barrierer. Etablere felles standarder og prosesser for tilgjengeliggjøring, forespørsler og deling av data. Datasamarbeidet samarbeider om nasjonale fellesløsninger med Digitaliseringdirektoratet.
- Utvikler verdicaser. Teste hypoteser, forslag og løsninger for å treffe reelle behov gjennom konkrete caser – og sørge for at prosjektene har en beviselig effekt.
Slike arbeidsprosesser kan fort bli noe tungrodde i det offentlige, om de organiserer med klare delprosjekter og fastsatte budsjetter. Det tverrsektorielle samarbeidet har valgt en litt annen vei – de jobber smidig.
Veien er kort fra idé til beslutning, der retningen raskt kan endres hvis det er mest hensiktsmessig. Midler kan enkelt allokeres annerledes, og prosjekter som viser seg å ikke ha verdi kan lett forkastes.
Ifølge Strand er det en stor gevinst at slike samarbeidsprosjekter har en slik smidig tilnærming. En viktig forutsetning for å lykkes, er derfor at virksomhetene i samarbeidet også eier prosjektet.
– Arbeidet drives av et sentralt team på tvers av virksomhetene, med Entur som koordinator. Forhåpentligvis gjør vi oss selv overflødige etter hvert – når relasjonene er bygget og strukturene for datadeling sitter, sier hun.
Felles modell for utslippsberegning
Et godt eksempel på hvordan datasamarbeidet jobber frem «verdicaser», er pilotprosjektet om miljødata som du kan lese mer om på miljo.entur.org.
Kort fortalt går dette ut på å etablere en felles, standardisert måte å beregne utslippet fra kollektivreiser. Sammen med Bane NOR, Norske Tog, Vy, Ruter og Statens Vegvesen har Entur og datasamarbeidet utarbeidet et forslag til en standard som bransjen skal kunne stille seg bak og videreutvikle selv.
Her samarbeider de med SINTEF, og bruker deres beregningsmodell hvor man kan plotte inn variabler som kjøretøy, geografisk plassering, startsted og stoppesteder. Entur har også startet arbeidet med dataprodukter som beregner utslippet mellom alle stoppestedene på en rute. Dette ligger åpent på Enturs dataplattform, og kan benyttes av hvem som helst.
– Modellen beregner utslippet for gitt reiserute basert på kjøretøyet som blir brukt, geometri og andre parametre som påvirker utslippsberegningen. For å sjekke at beregningene stemmer, kvalitetssjekker vi det med reelle tall fra for eksempel strømmålerne på togene, sier Ingrid Vold, dataanalytiker i Entur.
Enklere med egenrapportering
Kombinert med reisedata har dette flere konkrete bruksområder. For det første blir det enklere å håndtere direkte utslipp i samferdselssektoren – de kan handle etter konkrete og enkelt sammenlignbare data.
– I dag er det vanskelig for transportoperatørene å vurdere utslippene fra produksjon av både drivstoff og kjøretøy. Det blir enklere hvis alle bruker de samme beregningsmetodene. Samtidig kan de også bruke dataene til bærekraftsrapportering og bli målt og sammenlignet basert på det samme tallgrunnlaget, sier Vold.
Det er også en måte å tallfeste utslippene for reisende, som kan se hvor mye de sparer miljøet ved å la bilen stå og heller reise kollektivt. Fra 2025 kommer strengere krav til bærekraftsrapportering, og virksomheter med mange pendlere vil kunne bruke utslippsdata til for eksempel klimarapportering.
Som nevnt er hensikten altså ikke at Entur skal utvikle tjenester for miljødata – de skal tvert imot tilgjengeliggjøre dataene slik at andre kan ta dem i bruk.
– Dette er bare et lite dataprodukt, bare ett steg på veien. Vi er veldig interessert i og nysgjerrige på hva andre kan bruke disse åpne dataene til. Næringslivet kan jo skape verdi av dataene på måter vi kanskje ikke har tenkt på, sier Strand.
Dette er læringspunktene
Dette er de tre viktigste suksesskriteriene for datasamarbeidet når det kommer å lykkes med samling, tilgjengeliggjøring og deling av data:
1. Finne og realisere gode verdicaser som alle involverte aktører kan stille seg bak: Dette har Entur bevist med eksempelet med miljødata. Her har det vært viktig at alle de relevante aktørene har vært involvert tidlig.
2. En smidig arbeidsform: Muligheten til å snu seg raskt, og prioritere prosjekter ut ifra hva som gir verdi og spiller opp mot et felles, overordnet mål. De tverrfaglige teamene med jurister, teknologer og forretningsutviklere er avgjørende for å skape verdi av data.
3. Jobbe ut ifra gode eksisterende fellesløsninger og standarder: Datasamarbeidet har ikke utviklet teknologi fra bunn, men har heller jobbet med å bygge videre på de nasjonale fellesløsningene fra Digitaliseringsdirektoratet.
