KI kan forverre klimakrisen … men også være redningen?
Utviklingen av teknologi og energi går hånd i hånd – og det kan ha store ringvirkninger for klimaet. Her er ukens viktigste tech-nyheter.
I den ukentlige nyhetsstrømmen om kunstig intelligens (KI), er det kort vei mellom det forbløffende og regelrett fryktinngytende. Det er det også innad i teknologimiljøer som Silicon Valley, hvor begrepet p(doom) har blitt populært den siste tiden.
Ifølge The New York Times er dette «matteprat» for probability of doom – altså sannsynligheten for at KI kan føre til dommedag. Høy p(doom) representerer dermed en sterk overbevisning om at en KI-drevet apokalypse er sannsynlig, og at utviklingen må bremses.
Et mulig skrekkscenario er at KI vil akselerere klimakrisen. Vi hører mye om hvordan KI og ny teknologi kan bidra til å løse klimasituasjonen – som jo stemmer på mange måter. Samtidig kommer vi ikke unna det faktum at KI-systemer avhenger av enorme mengder datakraft, som også medfører et enormt energibehov.
Tidligere har vi skrevet om problemstillingen i forbindelse med kryptomining, og det er også et viktig tema nå som Google skal bygge et gigantisk datasenter i Skien. Selskapet har søkt om tilgang til 840 megawatt, noe som tilsvarer omtrent fem prosent av hele Norges strømforbruk, ifølge NRK.
– Vi burde begynt å bygge atomkraft i går, sa fungerende ordfører i Skien, Jørn Inge Næss i NRK Debatten, men mener likevel at det var riktig å gi plass til datasenteret.
Det er ikke klart om Skien-anlegget skal brukes til KI, men Næss’ argumentasjon minner om noe en ikke helt ubetydelig tech-profil uttalte tidligere i år.
Avhengig av energi-gjennombrudd
Under det årlige toppmøtet til Verdens økonomiske forum i januar, var OpenAI-sjef Sam Altman tydelig i sin tale: Fremtidens KI blir langt mer energikrevende enn forventet – og er helt avhengig av et energi-gjennombrudd, skrev blant andre Reuters.
Han mener at særlig fusjonskraft – energiproduksjonens «hellige gral» – kan være nøkkelen til fremtidens KI. Altman har forøvrig investert 375 millioner dollar i fusjonskraft-selskapet Helion Energy, et selskap som også skal levere fusjonskraft til OpenAIs største støttespiller, Microsoft.
Riktignok er fusjonsteknologi ennå umoden, men det gjøres stadig gjennombrudd. Nylig klarte forskere ved Princeton å løse et viktig fusjonskraft-problem – ved hjelp av KI.
Kunstig intelligens kan altså bidra til å løse problemet som det i stor grad er med på å forverre.
Professor (og Microsoft-forsker) Kate Crawford er glad for at Altman setter temaet på dagsordenen. Hun har skrevet boken Atlas of AI, som handler om de skjulte kostnadene KI medfører – blant annet naturressurser.
I tidsskriftet Nature forklarer hun den prekære situasjonen:
- Helions håper å kunne produsere nok energi til 40.000 amerikanske husholdninger i 2029. En beregning tyder på at ChatGPTs energibruk tilsvarer 33.000 hjem – allerede nå.
- Søk med generativ KI bruker fire-fem ganger så mye energi som vanlige nettsøk, ifølge beregninger.
- Enorme ferskvannsmengder er nødvendig for å produsere nok energi til å drifte KI-systemer og nedkjøle prosessorer. Behovet kan potensielt tilsvare rundt halvparten av Storbritannias samlede vannbehov – om bare tre år.
Lovgivning er ikke nok – alene
Dessverre er det vanskelig å beregne KIs belastning på klima og miljø nøyaktig – dette er nemlig data som tech-selskapene holder for seg selv, skriver Crawford. Derfor etterlyser hun mer pragmatiske løsninger, fremfor å sette all lit til et mulig fusjonskraft-gjennombrudd.
Det nye lovforslaget Artificial Intelligence Environmental Impacts Act of 2024 er et eksempel på dette. Blir det vedtatt vil amerikanske myndigheter være pålagt å samarbeide med akademia, industrien og sivilsamfunnet for å etablere standarder for KIs miljøpåvirkning, og å lage et rapporteringsrammeverk for KI-aktører.
Men slike tiltak står (og faller) på frivillighet og «goodwill», og situasjonen er for tidskritisk til at lovgivning alene vil løse problemet. Derfor mener Crawford det er nødvendig med en tredelt tilnærming:
- Industrien må etablere en bærekraftig praksis. Det innebærer åpen rapportering av energi- og vannbruk, at utviklingen av energieffektiv maskinvare, algoritmer og datasentre prioriteres, og at det kun brukes fornybar energi.
- Forskningen må bygge bærekraftige KI-strukturer. I tillegg må KI-eksperter samarbeide med andre forskningsfelt slik at også tekniske løsninger dreies i riktig retning.
- Lovgivere må bruke både pisk og gulrot. Det kan gjøres ved å sette standarder for energi- og vannbruk, stimulere til bruk av fornybar energi og pålegge omfattende miljørapportering og konsekvensanalyser.
– Lovforslaget er en start, men mye mer vil være nødvendig – og klokken tikker, avslutter hun.
Du kan lese hele innlegget til Kate Crawford på Nature.
Tror du KI vil føre til menneskehetens undergang? Disse KI-nyhetene kan kanskje hjelpe deg med p(dom)-spørsmålet:
- Fagekspertene som trener KI til å ta jobbene deres (Wired)
- Slik kan kunstig intelligens endre arbeidsplass de neste årene (Aftenposten)
- Hackere kan komme til å bruke ChatGPT for å påvirke valgene i 2024 (Time)
- KI bidrar til å øke kreativiteten på arbeidsplassen, men kan fortsatt ikke konkurrere med folks problemløsningsevner (Business Insider)
- ChatGPT blir midlertidig «gal» med uventede resultater som skremmer brukere (Ars Technica)
- Dette mener KI er samisk (NRK)
- Microsoft gir Bilder-appen et løft med viskelær drevet av generativ KI (Engadget)
- Air Canada må respektere en refusjonspolicy oppfunnet av flyselskapets chatbot (Ars Technica)
- Adobe gir Acrobat og Reader en KI-assistent til for å forbli relevante i PDF-markedet (VentureBeat)
- Nederlandsk startup bruker roboter til å legge murstein (TechCrunch)
- Tinder signerer lisensavtale med ChatGPT (Futurism)
- Reddit inngår avtale med KI-selskap (Tek.no)
USA er tilbake på månen:
Stor løsepengegjeng slått ned:
… men angrepsformen er fortsatt svært lukrativ.
- Medlemmer av løsepengegjengen Lockbit arrestert av politi (Engadget)
- Hovmod kan ha bidratt til LockBits fall (Dark Reading)
- Hvorfor tjener løsepengegjenger så mye penger? (TechCrunch)
- Kjempeøkning i løsepengeangrep (Tek.no)
Fødselsdatoer lå åpent på Gule sider:
- Personopplysninger om mindreårige lå åpent tilgjengelig. – Vi tar dette feiltrinnet alvorlig, sier Eniros toppsjef. (Dagens Næringsliv)
Mødre jakter stjernestatus på Instagram for døtre:
- Markedsplass for jenteinfluencere administreres av mødre og stalkes av menn (The New York Times)
Tech-selskap kan hjelpe Kina å hacke andre land:
Spam-angrep mot Mastodon:
Misbruket viser en svakhet ved desentraliserte sosiale medier.
Kritiske til endring av Google-søk:
Reddit frykter nytt opprør:
- Reddit sier de kan bli rammet av enda et moderatoropprør (Business Insider)
Vil du lære noe nytt? Ta et av våre kurs – helt gratis:
Service
Digitale kurs
Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.
