«Big Tech» har allerede tjent nok i 2024 til å betale fjorårets bøter

I 2020 møttes Meta-sjef Mark Zuckerberg og Věra Jourová, visepresident i EU-kommisjonen. Jourová er en stor forkjemper for GDPR og strenger tilsyn av store teknologiselskaper. Foto: EU/Xavier Lejeune.

Fem teknologigiganter ble bøtelagt med totalt 3 milliarder dollar i fjor. Så langt i 2024 har de tjent nok til å dekke bøtene – tre ganger. 

I dag skal vi snakke om «Big Tech», altså Alphabet, Amazon, Apple, Meta og Microsoft – fem av de syv mest verdifulle selskapene i verden, uansett bransje.

For de av oss som følger med på tech-bransjen og/eller er opptatt av «personvern og sånt», går det knapt en uke uten at minst ett av disse selskapene «straffes».

I mange tilfeller er det snakk om svært store summer. Bare se på Alphabet (Googles morselskap), som i desember gikk med på å betale over 7,3 milliarder kroner etter at en føderal jury fastslo at selskapet hindret konkurranse i Google Play-appbutikken.

På fredag kom nyheten om Apple tar grep for å unngå noe lignende.

Kanskje ikke så rart. For 7,3 milliarder har du tross alt råd til 2,6 Erling Braut Haalander … Ok – verdien av fotballspillere er kanskje ikke den mest håndgripelige målestokken, men poenget er at det er snakk om veldig mye penger. 

Ikke for teknologigigantene, vel å merke. Når dagen du leser dette er over, vil Alphabet allerede ha tjent nok til å dekke hele forlikssummen – og ha rundt én milliard kroner til overs. Det viser en beregning gjort av Proton.

«Trege» Meta

Bare så det er sagt: Proton er et selskap som leverer krypterte tjenester for blant annet e-post, skylagring og passordhåndtering. De konkurrerer altså med tech-gigantene, om enn i en betydelig lavere vektklasse. 

Ifølge Richie Koch, Protons PR-sjef, var summen av 2023-bøtene til de fem selskapene på litt over 3 milliarder dollar, nesten 31,5 milliarder kroner. Dette er basert på selskapenes egne regnskapsberetninger. 

Samlet vil de bruke syv dager og tre timer på å tjene nok til å betale bøtene.

Så lang tid vil det ta for hvert selskap å dekke bøtene sine, med summen av bøtene i parentes:

  • Alphabet: Én dag, tre timer og 55 minutter (941 millioner dollar)
  • Amazon: Én time og 50 minutter (111,7 millioner)
  • Apple: Fire timer og 15 minutter (186,4 millioner)
  • Meta: Fem dager 13 timer og 25 minutter (1,72 milliarder)
  • Microsoft: Tre timer og 30 minutter (84 millioner)

Meta, eller Meta Platforms som selskapet bak Facebook og Instagram egentlig heter, er altså «tregest» – men fikk til gjengjeld de største bøtene i 2023: rundt fire milliarder for flere GDPR-brudd og 14 milliarder for salg av europeiske personvernsopplysninger til USA.

I begge tilfeller varslet Meta at de ville anke bøtene, noe som ifølge Koch peker mot et like stort problem som lovbruddene i seg selv: Ikke bare er summene relativt ubetydelige for selskaper verdt billioner (altså tusenvis av milliarder), men Big Tech utsetter og trenerer også betalingene etter alle kunstens regler.

– Selskapene kan vanne ut den potensielle brodden av bøtene ved å utsette tilbakebetalingene i årevis. Dette gjør de ved å anke, gå til motsøksmål eller rett og slett nekte å gjøre opp for seg, forklarer Koch.

Et ikke-avskrekkende system

Riktignok er de ved sin rett å forsvare seg. Men som vi har skrevet om tidligere, er det et problem at kapasiteten hos håndheverne av lovgivningen er tynnslitt. Samtidig som at gigantene aksepterer noen bøter, som 82-millioner-boten fra Datatilsynet Meta «har til hensikt å betale», står andre – og langt større – krav i stampe. 

Resultatet er et system som ikke er tilstrekkelig avskrekkende for selskapene – ei heller for deres investorer og styremedlemmer – rett og slett fordi summene utgjør en så liten del av inntektene, sier Koch i Proton. 

Han mener at to ting må skje for at internett ikke skal kontrolleres av billionselskapene:

  • Styresmakter må ta opp kampen mot Big Tech, ved å pålegge bøter som får dem til å tenke seg om.
  • I tillegg må tilsynsmyndigheter, bevæpnet med streng antitrustlovgivning, utfordre sammenslåinger som kan skape monopoler, og oppfordre til konkurranse.

Les hele gjennomgangen og dykk ned i tallene hos Proton. Og hvis du lurer på hvordan disse selskapene har klart å bli så store, er denne artikkelen om hvordan internett formes rundt Googles algoritmer verdt å lese:

Men er kongen av nettsøk i ferd med å miste grepet?

Vi har ikke glemt bort kunstig intelligens:

Her er et lite utvalg fra den siste uken:

Nyttig undervisningspakke om KI og kildekritikk:

Faktisk.no står bak en undervisningspakke om kildekritikk for ungdommer – som er vel så relevant for voksne.

Luksushotell angrepet av løsepengevirus:

Dømt for 245 000 bedrageriforsøk:

EU: Musikkartister må få bedre betalt

Samsungs nye mobiler er rett rundt hjørnet:

Er Apples nye briller en revolusjon, eller bare hype?:

Ta et av våre gratis kurs:

Service

Digitale kurs

Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.