Dette kan Datafabrikken hjelpe deg med – og slik kommer du i gang
Datafabrikken gir deg tilgang på en mengde offentlig data, samt hjelp til å skape verdi fra disse.
Datafabrikken skal gjøre det enklere for deg å dele, finne og anvende data.
– Målet er å samle og tilgjengeliggjøre all offentlig data i Norge – for alle som ønsker å ta det i bruk. Slik tilgang til data av god kvalitet vil bli stadig viktigere for norsk næringsliv i årene fremover, og er en nøkkel for å ta del i dataøkonomien, sier Livar Bergheim, seniorrådgiver og «datajeger» i Digitaliseringsdirektoratet – som i samarbeid med Digital Norway står bak Datafabrikken.
Men hva kan Datafabrikken egentlig tilby – og hvor skal du begynne for å ta i bruk dette tilbudet? I denne artikkelen får du svar som forhåpentlig kan hjelpe deg på veien.
Webinar: Bli med på rundtur i Datafabrikken
Datafabrikken skal gjøre det enklere for deg å dele, finne og anvende data. Fabrikken er nå åpen – og i dette webinaret torsdag 12. januar kl. 09:00 kan du få en skikkelig rundtur i alle mulighetene og tjenestene Datafabrikken tilbyr.
Hvilke tjenester tilbyr Datafabrikken?
– I Datafabrikken kan du finne frem i anvendbare offentlige data, samt gå i dialog om de ulike datasettene, sier Bergheim.
Finne offentlige data:
Datafabrikken er et startsted for å finne offentlige datasett som kan være interessante for deg. Portalen har kategorier og en søkefunksjon hvor du kan finne over 1600 datasett fra offentlig sektor med gode beskrivelser av datasettene.
Du kan for eksempel starte med søkefeltet på forsiden av Datafabrikkens hjemmeside, eller søke basert på datakategorier, hvem som tilbyr data – eller andre søkeparametre.
Gå i dialog og få hjelp:
I portalen finner du også Datalandsbyen, hvor du kan gå i dialog med rådgiverne til Datafabrikken og offentlige aktører som tilgjengeliggjør sine data. Her kan du etterspørre konkrete data du er på jakt etter, få svar på spørsmål knyttet til ulike datasett og juridiske avklaringer knyttet til bruk av datasettene.
Det er også mulig å stille spørsmål direkte i kommentarfeltet knyttet til hvert datasett.
For virksomheter som ønsker å komme i gang med å tilby og dele data med andre, har Datafabrikken også utarbeidet en rekke nyttige veiledninger.
Hvem er Datafabrikken ment for?
Det er mange som etterspør tilgang til offentlige data i Norge, av ulike årsaker.
– Enten du jobber i en markedsavdeling og trenger mer innsikt innenfor et spesifikt område, eller driver en startup som trenger data som grunnlag i produktutviklingen, kan Datafabrikken være et naturlig sted å starte, sier Bergheim.
– Det skal være enkelt å finne frem og få oversikt, slik at du raskt kan få en trygghet i om dette er noe du skal bruke mer tid på.
Samtidig legger han ikke skjul på at tilbudene i Datafabrikken retter seg mot et publikum som har et visst kjennskap til data fra før:
– Du bør ha en formening om hva det innebærer å jobbe med egne og andres data, og hvordan dette kan være med på å for eksempel bygge dine egne tjenester, sier Bergheim.
– Samtidig skal du ikke måtte kunne alt. Det er stor takhøyde for spørsmål og læring, og ikke minst rom for å søke inspirasjon fra hvordan andre jobber med data.
Hva slags data finner jeg i Datafabrikken?
Allerede kan du søke deg frem til over 1600 datasett fra 120 tilbydere innenfor offentlig sektor i Datafabrikken – og mer kommer stadig til.
Dette er data som sorterer inn under en rekke forskjellige kategorier:
- Befolkning og samfunn
- Energi
- Forvaltning og offentlig sektor
- Helse
- Internasjonale temaer
- Jordbruk, fiskeri, skogbruk og mat
- Justis, rettssystem og allmenn sikkerhet
- Miljø
- Regioner og byer
- Transport
- Utdanning, kultur og sport
- Vitenskap og Teknologi
- Økonomi og finans
Til hvert datasett vil du også kunne finne nyttig informasjon, som beskrivelse og kontaktperson for ytterligere spørsmål.
Hva kan jeg spørre Datafabrikken om hjelp til?
En av hovedfunksjonene til «brukerforumet» Datalandsbyen er å gjøre det enkelt å ta kontakt, etterspørre data, eller få støtte med noe du lurer på.
– Det kan være diskusjoner knyttet til bruk av data generelt, eller om du har et konkret spørsmål til den som tilbyr et datasett, sier Bergheim.
Selv har han fått rollen som «datajeger»: Via tjenesten Datajegeren kan du få gratis hjelp til å finne og få tilgang til datasett fra offentlig sektor – det anslås at kun cirka 10-20 prosent av disse er delt ut, og at resten ikke alltid er lett tilgjengelig.
– Vi har hørt om eksempler hvor det tar månedsvis å få tak i dataene – og det er i tilfeller hvor de vet hvor dataene er. Så vi tenkte, «hvordan legger vi til bedre rette for de som søker disse dataene?», forteller Bergheim – som nå altså skal hjelpe til med å finne disse.
Samtidig er det også mulig å få hjelp til juridiske spørsmål knyttet til deling av data via den nye juridiske veiviseren. Denne veiviseren, som retter seg mot både jurister og ikke-jurister, guider deg gjennom noen sentrale juridiske spørsmål du må besvare før du deler data.
Nasjonalt ressurssenter for deling av data har også meldt flytting til Datalandsbyen, der de kan hjelpe deg med å vurdere de mange utfordringene som kan oppstå når du skal jobbe med andres datasett.
Hvordan kommer jeg i kontakt med Datafabrikken?
– Datalandsbyen er «hovedkanalen» for dialog og spørsmål. Men finner du ikke svar på det du lurer på der, må du gjerne ta kontakt med oss direkte også, sier Bergheim.
– Vi snakker hele tiden med mange selskaper for å avdekke de reelle behovene deres, og det å få spørsmål er en måte å finne ut av dette på. Døra er åpen!
Hva kan vi forvente av Datafabrikken videre?
Allerede er noen av de mest fremoverlente og interessante datatilbyderne på plass i Datafabrikken.
– Aktører som Statens vegvesen, Kartverket og Brønnøysundsregisteret deler nå store mengder av sine data – som andre står fritt til å bruke videre. Men det er plass til mange flere, og Datafabrikken vil derfor være en aktiv pådriver for at interessant data også fra andre aktører – inkludert private – skal deles, sier Bergheim.
Eksempler på bruk av data som finnes i Datafabrikken
- Smilefjesordningen er Mattilsynets rangering gitt etter inspeksjon. Dataene er offentlig tilgjengelig, og er allerede blitt brukt av en avis for å finne endringer i rangeringer for restauranter i byen – men her er det også mange andre muligheter.
- Stavanger kommune tilbyr et datasett som viser turstier i Stavanger – her kan man for eksempel kombinere disse dataene med andre aktører som tilbyr aktiviteter langs rutene?
- Miljødirektoratet tilbyr et datasett med oversikt over veistøy – noe som for eksempel kunne vært interessant å integrere med en løsning for boligannonser …
- … noe som også kan være aktuelt å koble med dette datasettet med nær sanntids oppdateringer av lynnedslag i Norge.
Så om du for eksempel vil finne ut hvor du kan bo fredelig, med lite veistøy og fare for lyn – og i tillegg ha anstendige spisesteder i nærheten … da er Datafabrikken stedet å starte.
