Klima-rapportering gjør det mulig for oppdrettsselskap å drive frem endring
Hvert år gir NovaSea ut en rapport som viser selskapets bærekraftsresultater. Det gjør at de kan jobbe mot en sirkulær økonomi og takle utslipputfordringene knyttet til fiskefôr.
I dag gjøres det svært mye for å sørge for at norsk fiskeoppdrett er bærekraftig. For Nova Sea, en av Nord-Norges største oppdrettsaktører, går det hånd i hånd med åpenhet.
– Vi ønsker å være ledende innen bærekraftig ressursbruk og klima, og vi har stor tro på at det å være transparente vil bidra til at vi når det målet, sier Stian Berge Amble, leder for fôr og bærekraft i Nova Sea.
Hvert år gir selskapet ut en bærekraftsrapport som viser hvor godt de leverer på ulike forhold. Rapporten er basert på en standard utviklet av Global Reporting Initiative (GRI) og gir oversikt over blant annet klimagassutslipp, plast- og avfallshåndtering, ferskvannsforbruk og utnyttelse av fôr og ressurser.
– Den viktigste gevinsten er at vi blir mer bevisst hvilken innvirkning vi har. Det presser oss til å tallfeste verdiene våre, og utfordrer oss på kvaliteten vi leverer.
Det har blant annet ført til en mer helhetlig tilnærming til materialgjenvinning der plast fra NovaSeas fortøyningsutstyr brukes i stolproduksjon. Samtidig er det store utfordringer knyttet til en sentral del av driften: fiskefôr.
Fører regnskap for å drive frem endring
Bærekraftsrapporten sammenstilles ut fra informasjon fra mange ulike datapunkter. For at rapporteringen både skal være forståelig sikre at innholdet er relevant, forholder NovaSea seg til en rekke internasjonale standarder, foruten nevnte GRI.
Klimautslipp rapporteres for eksempel i henhold til Greenhouse Gas-protokollen (GHGP), og deles inn i tre kategorier – såkalte «scopes». Scope 1 viser dekker utslippene fra NovaSeas bruk av forbrenningsmotorer; Scope 2 er indirekte utslipp fra energiforsyning – altså utslipp som genereres av lakseproduksjonen og strømmen som brukes til å drifte infrastrukturen; mens Scope 3 knyttes til innkjøp av fôr og andre innkjøp som er avgjørende for drifta.
– Vi passer på å rapportere faktiske utslipp. Dermed kan vi enkelt se hvilken effekt det vil ha om vi for eksempel legger om til elektriske båter, altså at strømforbruket går opp mens utslipp fra diesel og bensin går ned. I det totale regnskapet vil det være en positiv utvikling, forklarer Amble.
Han fortsetter:
– Ved å strukturere dataene våre på denne måten, bli vi nødt til å sette ord på alle forholdene i virksomheten vår. Samtidig blir det enklere å se hvordan vi skal jobbe videre med disse områdene for å gjøre positive endringer. Det er helt sentralt for å få til endring at du kjenner til påvirkningen du har i dag.
GRI-standarden
- En internasjonalt anerkjent standard for rapportering av økonomiske, miljømessige og sosiale forhold.
- Strukturert i enkle moduler som gir et bilde av materielle eiendeler, hvilken innvirkning de har på hverandre og hvordan de administreres.
- Utviklet av Global Reporting Initiative, en uavhengig organisasjon som skal hjelpe virksomheter og organisasjoner ta ansvar for klimapåvirkningen deres.
Store fôrutfordringer
Likevel har NovaSea støtt noen utfordringer i datainnsamlingen. Ettersom verdikjeden i næringen er såpass sammensatt, er det slik at det kan være vanskelig å få gode tall på hvordan innkjøp og transport vil påvirke klimaregnskapet.
– Når vi etterspør klimadata for fôr har vi opplevd at leverandørene ikke kan oppgi det, rett og slett fordi de selv ikke har slike data. Slik kan det også være for maskinutstyr til fabrikk og slakteri, og utstyr som skal brukes på sjøen. Det er en stor datamangel på investeringssiden, erkjenner Amble.
Nettopp derfor er det slik at Scope 3 – som går på klimautslipp generert av innkjøpt av ressurser – viser de desidert høyeste utslippene i bærekraftsrapporteringen. Hele 90 prosent av utslippene i 2021-rapporten knyttes til Scope 3, og det er fôr som er den største utfordringen.
– 80 prosent av våre utslipp kommer fra fôr. Det er et veldig sammensatt produkt med råvarer fra ulike deler av verden. Dermed er vi avhengige av hvordan produsenter i India, Brasil, USA og andre deler av Europa opererer, og det her er det store variasjoner.
Amble forteller de hele tiden etterspør bedre data slik at NovaSea kan ta bedre og mer klimavennlige valg. Her blir leverandørene stadig bedre, men per i dag er det krevende å kvalitetssikre leveransene.
– Det er en utfordring, erkjenner han.
Tenker sirkulært
Et eksempel på hvordan NovaSea aktivt jobber for å redusere klimavtrykket er i materialgjenvinningen. I bærekraftsrapporten fra 2021 viser de til gjenvinningsgrad på hele 92 prosent, i stor grad fordi biologisk materiale fra slakteri, sjøproduksjon og settefiskproduksjonen gjenvinnes.
I tillegg har de sendt 395 tonn brukte nøter til gjenvinning – som i sin helhet blir til nye produkter. Det er mulig fordi NovaSea ikke benytter kobber til impregnering av nøter.
– Når vi setter krav til leverandørene av tau, nøter eller annet utstyr er det ofte fordi det skal være mulig å resirkulere. Det påvirker evnen andre deler av verdikjeden har til å ta i bruk utstyret, sier Amble.
I 2018 satt tok NovaSea og Kystinkubatoren initiativ til et prosjekt for å etablere en havplastterminal som kan motta, resirkulere og foredle 3000 tonn plastavfall årlig. Som en del av prosjektet bruker selskapet Nordic Comfort Products deler av plastavfallet til å produsere stoler av 100 prosent resirkulert tauplast.
Slik kan altså materialer fra fiskeoppdrett bidra til å drive produksjon i andre næringer i en sirkulær økonomi.
– Vi har alle et ansvar
Det viktigste klimagrepet norske aktører kan ta er, ifølge Amble, å hele tiden innhente gode data i alle ledd av verdikjeden.
– Vi må etterspørre klimadata som tilfredsstiller sertifiseringskravene. Slik sørger vi for at leverandørene og transportaktørene øker kvaliteten på produktene og tjenestene de leverer. Det vil smitte over til andre, og er avgjørende for å drive fremskritt, mener Amble.
– Jeg betrakter det norske fiskeriet som bærekraftig. Min opplevelse er at aktører her til lands tar klimautfordringene på alvor og har det høyt på agendaen.
Derfor mener han et virkemiddel som bærekraftsrapportering bare vil bli viktigere fremover. Ikke bare gir det fordeler for hver enkelt selskap, som kan ta smartere, faktabaserte beslutninger. Det vil også gjøre bransjen bedre rustet til å imøtekomme nye lover og regler for bærekraft i årene som kommer.
– Vi har alle et ansvar for å drive næringen fremover. Ved å rapportere og fortelle om de områdene som er interessante for oss, lærer vi samtidig hva vi kan gjøre med det.
Dette er NovaSea
- Lakseoppdrettsselskap med hovedkontor i Lovund i Nordland med 325 ansatte
- Produserer 50-60.000 tonn laks i året som selges til 32 land i hele verden
- Etablert i 1972, eier i dag 25 godkjente lokaliteter tilknyttet lakseoppdrett langs hele Helgelandskysten
- Arbeider etter FNs bærekraftsmål, er medlem i Global Salmon Initiative og FNs Global Compact
- Siden 2011 har selskapet hvert år gitt ut en Bærekraftsrapport som viser hvordan driften påvirker lokale og globale forhold
Lær mer om bærekraft – besøk vår temaside:
emne
Bærekraft
Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.
