8 spørsmål ledere må stille seg – for å lykkes i en digital tid
Å identifisere hva som er mulig med digital teknologi krever både bevissthet, kunnskap og bestillerkompetanse. Vi har utviklet et verktøy der du kan sjekke hvordan dere ligger an.
Du vet dere kunne jobbet smartere med bruk av digital teknologi … men hvor skal en i det hele tatt begynne? Da må du først kjenne til mulighetene.
Her har vi samlet åtte spørsmål som ledere og beslutningstakere kan stille seg for å se hvordan dere ligger an, og hva dere kanskje må satse mer på for å ta initiativet i den grønne digitale transformasjonen.
Vi har også, sammen med Viken fylkeskommune, utviklet et interaktivt verktøy der du kan avdekke virksomhetens kunnskapshull – og få skreddersydde forslag til gratis læringsinnhold for å tette disse igjen. Hvorfor vi laget verktøyet kan du høre mer om i den korte videoen nedenfor.
1. Kan vi jobbe enda smartere med digitale verktøy?
Mange er blitt kjent med en rekke nye digitale verktøy for digital samhandling, produktivitet og arbeidsstyring under pandemien. Det er imponerende hvor fort vi har omstilt oss – men samtidig er det tross alt også blitt mange ad hoc-løsninger.
Å ta grep for å holde tritt er ikke det samme som å jobbe helhetlig med digitale verktøy for å effektivisere hele virksomheten og jobbe på nye og smartere måter.
Her er det mange grep en kan ta – både veldig enkle og litt mer omfattende. Spør for eksempel dere selv …
- Bruker dere mye tid på ting som timeføring, utlegg og reiseregninger, som kunne vært automatisert?
- Blir det mange rotete mailtråder, utdaterte vedlegg og stadige statusmøter, som kunne vært erstattet av et arbeidsstyringsverktøy?
- Har dere digitale systemer som burde «snakke sammen», slik at enda mer av det dere gjør kan automatiseres og strømlinjeformes?
2. Har vi data som kan skape verdi for bedriften?
Alle virksomheter har data knyttet til det de gjør. De fleste har et stort potensial for å utnytte den langt bedre.
Veldig mye av verdiskapingen vi vil se de neste årene er knyttet til data – i alle typer virksomheter. Noen eksempler på hva en kan gjøre med dataene er å …
- Hente ut ikke-åpenbare innsikter som hjelper dere med å ta bedre beslutninger
- Automatisere manuelle og tidkrevende prosesser
- Forutsi noe som kommer til å skje, basert på historiske data
- Optimalisere produksjon eller effektivisere drift
- Lage digitale tvillinger av maskiner, utstyr, prosesser og kunder
- Skreddersy markedsføring mot ulike segmenter
- Bygge applikasjoner som lar dere jobbe på nye måter og tilby nye tjenester
Dataene deres kan være knyttet til for eksempel salg, kunder, logistikk, produksjon, drift, vedlikehold, regnskap, markedsføring og alle mulige andre prosesser knyttet til virksomheten.
Vet du hvilke data dere har eller kan få tilgang på … og hva dere kan gjøre med den?
3. Er vi trygge på at vi har sikkerheten på stell?
Det er når de store virksomhetene rammes av cyberangrep at det havner i nyhetene. Likevel er det for det meste små og mellomstore bedrifter som utsettes for alt fra løsepengevirus til direktørsvindel – og alle tenkelige andre varianter av hacking, sosial manipulasjon og andre metoder som brukes av cyberkriminelle. Dette er høyst reelt, og trenden – for å si det på pandemispråket – er stigende.
Å tenke «men dette rammer jo ikke oss», det er sånt som skjer med «noen andre», det kan bety at du står på ustø grunn. Derfor må du spørre: Er dere trygge på at dere er gode nok på cybersikkerhet?
Husk også at å rammes av cyberangrep kan ha andre konsekvenser enn de økonomiske. For eksempel, hva skjer om persondata dere behandler kommer på avveie? Hva med omdømmet deres dersom dere ikke får levert produkter og tjenester fordi systemene deres er slått ut?
God digital sikkerhet starter med bevissthet og en god sikkerhetskultur på arbeidsplassen – der en er bevisst på truslene, har innarbeide rutiner, og gjør alle de enkle grepene som kan stoppe de fleste angrep. Da tenker vi fremfor alt på å bruke gode, unike passord på alle tjenester (disse kan en holde styr på med en passordtjeneste) og å ha et ekstra lag med sikkerhet i form av totrinnsverifisering.
4. Bør vi utforske flere digitale teknologier?
Skytjenester, tingenes internett, VR og AR, autonome systemer, digitale tvillinger, blokkjede, 3D-printing … det er bare noen av buzzordene i dagens digitale økonomi.
To kjappe eksempler: Blokkjede forbinder du med Bitcoin, men samme teknologi brukes av norske møbelprodusenter for å synliggjøre hele verdikjeden i produktet. Tingens internett forbinder du med smarthus, men samme teknologi brukes for å følge med på temperaturen rundt matvarer under transport og forbedre holdbarheten.
Det er lett å tenke at sånt er det teknologibedrifter som holder på med. Men vet du egentlig at det ikke finnes muligheter her også for dere?
Mest sannsynlig gjør det nemlig det, og det kan være lettere å komme i gang enn du tror. Det starter med å kjenne til hva som går an, identifisere muligheter for virksomheten, og styrke sin bestillerkompetanse opp mot eksterne partnere som kan hjelpe dere med å realisere det dere ikke kan få til helt på egenhånd.
5. Leverer vi den beste løsningen vi kan på kundens problem?
Med digitaliseringen åpner det seg muligheter for å tilby produkter og tjenester på helt nye måter. De fleste bransjer opplever derfor at det dukker opp konkurrenter med helt andre løsninger og forretningsmodeller enn de en har sett tidligere – muliggjort av digital teknologi.
Å jobbe effektivt med innovasjon og nyskaping handler om å ta et steg tilbake og starte i riktig ende: Ikke med løsningen – men med et behov eller et problem som kunden har. Er dere trygge på at dere forstår kundenes behov, og at dere faktisk leverer den beste løsningen dere kan?
I en travel hverdag kan det være vanskelig å stoppe opp og heve blikket på denne måten. Men å gjøre det kan samtidig være essensielt for å lykkes over tid – og for å oppdage nye inntektsområder og forretningsmuligheter.
6. Kan vi gjøre mer for å bli synlige på nettet og få flere til å oppdage oss?
Alle bruker nettet. Kampen om folks oppmerksomhet har aldri vært tøffere. Heldigvis trenger du ikke å treffe alle eller ha verdens mest besøkte nettside – så lenge du når akkurat dem som leter etter det du kan tilby.
Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Men innen digital markedsføring finnes det en rekke metoder og verktøy for å finne akkurat din målgruppe – med riktig budskap på riktig sted til riktig tid.
For eksempel er det mye å tjene på å jobbe med søkemotoroptimalisering for å bli synlig i relevante søk hos Google. Det er fortsatt mulig å nå ut til mange potensielle kunder gjennom annonsering i sosiale medier. Og man kan også jobbe hakket mer avansert med kundeinnsikt, å strukturere kundedata i et CRM-system og å sette opp automatiserte løp med nyhetsbrev til ulike segmenter og målgrupper.
Kort sagt handler det om dette: Hva gjør dere for å få innsikt om kundene deres og hvordan de interagerer med dere på nett, og hva gjør dere med det? Hvordan kan dere bli mer synlige, kommunisere mer treffsikkert – og måle effekten av tiltakene dere gjør?
7. Trenger vi å lære mer om omstilling og endringsledelse?
En kan starte i det små med enkle grep, eller gjøre store omstillinger, men faktum er at digitaliseringen treffer oss alle. Ingen kan over tid late som ingenting – og slippe unna med det. De som tar initiativet vil også være bedre rustet til å lykkes.
Så hvordan skal en egentlig forholde seg til dette strategisk og jobbe med det på ledernivå?
Mer enn noen gang er det sannhet i det at all ledelse er endringsledelse. Nøkkelen ligger i å tilegne seg kunnskap og bestillerkompetanse, å være bevisst på hva en vil oppnå – og å finne ut hvordan en kan jobbe strategisk med dette slik at det leder til konkrete tiltak og handlingsplaner.
8. Hvor kan vi finne vinn-vinn-løsningene som er både grønne og lønnsomme?
Bærekraft og digitalisering er ikke to separate omstillinger. Det vi står oppe i er en grønn digital transformasjon – der det finnes et stort behov for effektivisering og nyskaping, og der digital teknologi er en viktig del av løsningen.
Digitaliseringen åpner for helt nye, grønne forretningsmodeller, der noen stikkord er effektivisering, automatisering, sirkulærøkonomi, tjenestegjøring og grønn vekst. FNs bærekraftsmål og EUs «Green Deal» kan sees på som en meny over muligheter for å forbedre, fornye og skape nytt.
Men igjen, hvor skal en starte? Hvordan forholde seg til alt som kommer av krav til dokumentasjon og sertifiseringer? Hvordan unngå grønnvasking? Hvordan integrere bærekraft i forretningsmodellen på en meningsfull måte og bruke det til å sette en god kurs for virksomheten? Her er det mye å sette seg inn i, og det haster – om ikke annet fordi det er bedre å grep frivillig på egne premisser, enn å vente på kravene og gjøre det fordi du må.
Vil du ha hjelp til å finne gratis læringsinnhold innen alt dette og mer? Sammen med Viken fylkeskommune har vi laget et kompetanseverktøy for akkurat dette.
Her kan du på noen få minutter kartlegge virksomhetens digitale kompetanse – og få anbefalt innhold for å lære mer om det som er viktigst for dere.
Utforsk gratis læringsinnhold innenfor en rekke temaer hos DigitalNorway:
emne
Jobb smartere
Hvilke grep kan din bedrift ta for å jobbe smartere? Her kan du finne gode verktøy, prosesser og arbeidsformer.
emne
Data
Om din bedrift skal kunne ta del i dataøkonomien, må du forstå hvilke data dere faktisk besitter, hvordan du skal forvalte den – og hvordan du kan skape verdi av den.
emne
Bærekraft
Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.
