Slik skal Datafabrikken sette fart på deling og bruk av data i Norge
Ved å sørge for at dataene flyter, også til mindre bedrifter, kan det skapes store verdier. Her vil Datafabrikken kunne være en døråpner for mange.
I året som er gått siden Datafabrikken fikk grønt lys, begynner prosjektet nå å finne sin form.
Med hjelp fra Datafabrikken, skal små og mellomstore bedrifter lettere kunne ta i bruk og utnytte data til ny verdiskapning – slik at de også kan ta del i den nye dataøkonomien.
– Målet om å gi raskere og enklere tilgang til anvendbare data for alle står fortsatt sterkt. Vi har gjennom høsten jobbet behovsdrevet, og landet på fire hovedkategorier som rammer inn flere tiltak, basert på tilbakemeldinger fra dataeiere og databrukere så langt, sier Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway.
– Dette er fire tjenesteområder som til sammen utfyller hverandre, og utvikles slik at de på sikt vil dekke hele verdikjeden.
De fire tjenesteområdene er:
- Del og tilby data
- Finn og bruk data
- Kompetanse og rådgivning
- Verdiskapende møteplass
Videre skal vi se nærmere på hva som inngår i hver av disse fire tjenesteområdene:
1. Del og tilby data
– Hvis det ikke finnes noe data, så finnes det heller ikke noe å bygge verdi på, sier Knut K. Bjørgaas.
Som avdelingsdirektør for digital strategi og samordning i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), leder han arbeidet med Datafabrikken.
– Det finnes bøtter og spann av undersøkelser som viser at data er den nye oljen. Men for at data skal bli den nye oljen, må offentlige og private dataeiere gjøre sine data tilgjengelig slik at andre kan skape verdi på dem.
Så kan man ifølge Bjørgaas spørre seg: Hvorfor skal dataeiere gjøre dette?
– For å ta den private siden først: Jeg har jobbet ti år i telekom og ti år i finans, og det er jo næringer som er blitt regulert til å åpne opp. Men i begge disse næringene ser man at verdiene som er skapt etter at man åpnet opp verdikjedene, er større enn de som ble skapt før dette, sier han – og trekker frem dagens mobilnett som et eksempel:
– Uten at noen hadde laget verdiøkende tjenester på toppen av dette, ville det ikke vært noe trafikk der – fordi trafikken i stor grad er databasert. Se bare på Snapchat, Facebook eller Twitter: Ingen av disse er tjenester som Telenor eller Telia selv tilbyr.
Bjørgaas tror en viktig del av jobben med Datafabrikken fremover, er å overbevise dataeiere om at ved å dele data, kan det skapes verdi av disse dataene både i et samfunnsperspektiv og i egne virksomheter.
– Gjennom å tilrettelegge for deling av egne data kan du få nye data tilbake, som skaper verdi hos deg. Du blir da en del av et større økosystem, i stedet for at du sitter isolert med data du kanskje selv ikke ser potensialet av.
På den offentlige siden ligger det ifølge Bjørgaas en forpliktelse i lovverket til å dele.
– Men det skjer jo ikke i særlig stor grad. Også her må vi til en viss grad overbevise virksomhetene om at dette er lurt – og dette må gjøres med gulrot, og ikke med pisk.
Fellesnevneren for begge parter for at begge skal dele, forteller Bjørgaas, er det må være enkelt å dele – noe det foreløpig ikke er.
– I dag må du typisk forholde deg til en 63-siders PDF for å kunne registrere et datasett. Jeg tror det er mer interessant å skape en oversikt over hvilke data som finnes, hvor de ligger, hvordan du kan ta de i bruk – og forenkle dette slik at det blir en lavere inngangsbarriere både for de som har data, og de som skal bruke de, sier han og fortsetter:
– Så må vi bruke den kraften som for eksempel ligger i DigitalNorway rundt det å drive kampanjer på datasett. Vi må vise at vi klarer å skape interesse og aktivitet rundt dem – for det er jo det dataeierne vil.
Ifølge Liv Dingsør kan en innføring av standardavtaler bidra til å fjerne usikkerhet og insentivere datatilbydere til å dele av egen data.
– Slike standardavtaler tror jeg vi kommer til å se mye mer til fremover, hvor du kan modere innholdet og legge til noen tilvalg som styrer delingen. For eksempel kan du oppgi at det ikke kan brukes kommersielt eller at dataeier skal ha muligheten til å investere i ideen eller muligheter som oppstår, sier Dingsør.
– Det er mange slike retningslinjer vi må jobbe med gjennom konkrete prosjekter og kampanjer, for å få datatilfanget og innsikten i regulatoriske og juridiske barrierer vi trenger for å få forløst innovasjonskraften. Slik vil vi gjennom 2022 kunne dele beste praksis og øke tryggheten og farten i nye datadrevne innovasjonsprosjekter på tvers av og innad i sektorer, bransjer og virksomheter.
Del og tilby data – viktige grep:
- Forenkle «on-boarding prosessen» og tilby automatisk høsting av flere typer katalogtjenester
- Tilby infrastruktur for datainntak, distribusjon, bearbeiding og analyse
- Mobiliseringsteam for å drive inn data og bistå private- og offentlige dataeiere
- Aktivitet / markedsføring av datasett for økt motivasjon for deling
- Systematisk samarbeid med sektorsatsninger og store dataeiere
2. Finn og bruk data
En stor andel norske bedrifter er i SMB-segmentet – altså små og mellomstore bedrifter. Så mange som 99,5 prosent har under 100 ansatte, som oftest langt mindre enn det også.
– Og om du er en liten bedrift, har du ikke tid, kapasitet eller kompetanse til å lete rundt for å finne data, forstå hva de representerer og hvordan og hva du kan bruke de til, sier Bjørgaas.
Nettopp derfor er også SMB-bedrifter, inkludert alle landets startups og mindre offentlige virksomheter, hovedmålgruppen Datafabrikken ønsker å bistå med å finne, bruke og hente verdi ut av data som blir tilgjengeliggjort.
– Vi må lage et sted der det er lett å få tak i det som finnes, der man kan få kontakt med de som eier dataene så du kan forstå hva de betyr – og der du kan ta disse dataene i bruk til å utvikle nye tjenester. Et hovedmål for Datafabrikken er å skape næring basert på de dataene vi får inn, deler og tilbyr, sier Bjørgaas.
Og dette er ikke næring vi verken skal eller kan kimse av, forteller han videre:
– Hvis vi får til alt dette, så legger vi grunnlaget for den dataøkonomien som både Menon og EU mener vi kan skape. Vi snakker om hundretusenvis av nye arbeidsplasser i Norge, og en databasert verdiskaping på rundt 300 milliarder kroner innen 2030.
Finn og bruk data – viktige grep:
- Katalogtjeneste der en finner offentlige, private og forskningsdata
- Forbedre søkefunksjon og utvide funksjonaliteten betydelig
- Tilby støtte til å finne og bruke data
- Tilrettelegge for test, analyse og avansert bruk, herunder KI, i tett samspill med partnere fra næringsliv og akademia.
- Datafabrikken som sentral motpart
3. Kompetanse og rådgivning
– Hvordan man skal forholde seg til data, rent teknisk, er én ting. Noe helt annet er alle andre spørsmål som gjerne dukker opp tidlig i prosessen, sier Bjørgaas og eksemplifiserer:
– Har du lov til å bruke disse dataene? Får du de i morgen? Hva er de kommersielle betingelsene?
Skal du ha svar på disse spørsmålene, kreves en ekspertise du neppe finner i de fleste småbedrifter og startups i Norge.
– Vi må unngå at det kreves egne folk med dyp personvernkompetanse i hver eneste bedrift. I stedet må vi sentralisere denne kompetansen, sånn at alle har noen de kan spørre. Dette er en viktig del av det Datafabrikken skal tilby, sier Bjørgaas.
– Og det er ikke bare snakk om personvern, det handler om rettigheter til dataene, om driftsavtaler som sikrer kontinuitet i dataene – det er viktig å gi den hjelpen som ikke er rent teknisk, sånn at man kan sette dataene i bruk. Ikke bare i dag, men også i morgen.
I Datafabrikken skal det derfor utvikles tjenester og løsninger som vil gjøre det gjøre enklere for småbedrifter å møte utfordringer som i dag oppfattes som for kompliserte, i tett samspill med ulike kompetansemiljøer i privat og offentlig sektor.
– Denne utviklingen av tjenester og funksjonalitet skjer på en rekke ulike måter, men felles for alt sammen er at det baseres på praktisk innsikt og reelle behov. For å kartlegge hvor skoen faktisk trykker, har vi gjennomført og involvert oss i ulike pilotprosjekter, der Datafabrikken går inn og bistår aktivt for å finne konkrete, og så generiske, løsninger på faktiske barrierer – ikke bare for partnerne i piloten, men også for alle andre som følger etter, sier Liv Dingsør i DigitalNorway.
I et av disse pilotprosjektene har Datafabrikken hjulpet Material Mapper med nødvendige juridiske avklaringer – som åpner for at de kan bruke data for å redusere klimautslippene fra byggebransjen.
Kompetanse og rådgivning – viktige grep:
- Fungere som formidler av beste praksis fra privat og offentlig sektor
- Juridiske tjenester gjennom ressurssenteret
- Formidle kurs, inspirasjon og læringsstøtte fra DigitalNorway og andre kurstilbydere
- Forenkle verktøykassen for deling av data
- Tett samarbeid med ekspertise- og kompetansemiljøer for utvalgte områder
4. Verdiskapende møteplass
Ifølge Bjørgaas har det allerede vært arrangert flere fysiske samlinger i regi av Datafabrikken, der man gjerne jobber med en praktisk og helt konkret utfordring.
– Si at du har et datasett fra for eksempel Patentstyret, Equinor eller Telenor. Da kan du samle sammen bedrifter som er interessert i dette datasettet, og skape verdi på det – sammen med dataeieren, sier Bjørgaas og fortsetter:
– Men når du har gjort dette, så må du ha en digital møteplass der du kan stille alle de spørsmålene som måtte oppstå i forlengelsen av det som kommer ut av de fysiske samlingene: Når skal jeg begynne å bruke dette? Hvordan ser datasettet ut? Hva står i kolonne tre? Hvor ofte oppdateres dataene?
Dette er typiske spørsmål som kan stilles i Datafabrikkens nettbaserte community Datalandsbyen.
– Her kan du både spørre om dataene du har fått tilgang til, men også vise fram det du har laget på dem. Og diskutere med andre som ønsker å bruke det samme datasettet. På denne måten kan Datafabrikken både bli et sted som er ment å skape aktivitet, men også et digitalt sted der du kan følge opp aktiviteten – på en måte som kan skalere, sier Bjørgaas.
– Datafabrikken skal også være en pådriver for å sette samme aktører som ellers ikke så lett ville funnet sammen. Dette er aktører som vil måtte søke sammen i nye konstellasjoner, både mellom det offentlige og private – men også på tvers av forskjellige kompetanse- og domeneområder, sier Liv Dingsør.
– Det er også fantastisk mange pågående domene- og bransjeinitiativ i Norge, blant annet gjennom de offentlig-private sektorutviklingsprosjektene innen eksempelvis landbruk, havbruk, finans, sjømat og energi. Å sikre erfaringsoverføring og tette koblinger mellom disse aktivitetene og arbeidet med Datafabrikken blir viktig, sier Dingsør.
– Det handler om å løfte bredt i flokk, og evne å komplementere og forsterke hverandre gjennom kloke samarbeid i større økosystem.
Verdiskapende møteplass – viktige grep:
- Videreutvikle Datalandsbyen, herunder knytte til oss store dataeiere
- Sammen med partnere gjennomføre konkrete kampanjer for mobilisering og faktisk bruk av data
- Inngå strategiske samarbeid med etablerte aktører, innovasjonslaber og fasiliteter for utvidet tilbud til SMB-er
emne
Data
Om din bedrift skal kunne ta del i dataøkonomien, må du forstå hvilke data dere faktisk besitter, hvordan du skal forvalte den – og hvordan du kan skape verdi av den.
