Nå testes banebrytende havteknologi i Oslofjorden
Oslofjorden er blitt en testarena for teknologi som kan bli en gamechanger for forvaltning av havets ressurser.
Hvordan står det egentlig til med økosystemene i Oslofjorden?
Forskere og forvaltere vil veldig gjerne holde et øye med ting som fiskebestander, koraller, forsøpling og sedimenter – men når svarene ligger på ned mot tre hundre meters dyp er dette oftere lettere sagt enn gjort.
Derfor har myndigheter, forskningsinstitusjoner, industrien og skolevesenet gått sammen om Frisk Oslofjord-prosjektet: et skikkelig krafttak for å kartlegge, i størst mulig detalj, nøyaktig hva som foregår på bunnen av Oslofjorden.
– Man ser jo at tilstanden i fjorden endrer seg, og vi vet vi ikke har full oversikt over verken dyreliv eller kulturminner som finnes på bunnen her, forklarer Arne Johan Hestnes, direktør for digital teknologi i Kongsberg Maritime.
– Med bedre kunnskap om tilstanden i fjorden vil vi få mer effektivt vern, følger han opp.
Prosjektet består av både forskning og formidling: elever fra videregående skoler blir ofte med ut på tokt, der de bidrar med å ta prøver, registrere data og til og med operere en og annen undervannsdrone.
– Så tanken er å både innhente ny kunnskap og engasjere en hel generasjon i havforskning. Å være ute i fjorden selv er noe ganske annet enn å sitte og se på en powerpoint-presentasjon, sier han.
Om Frisk Oslofjord:
- Skal skaffe ny kunnskap om økosystemer og kulturminner i Oslofjorden, og samtidig bidra til økt engasjement rundt havforskning gjennom et omfattende formidlings- og undervisningstilbud for ungdoms- og videregående skoler.
- Havforskningsinstituttet og Kongsberg Maritime er ansvarlig for forskningsdelen av prosjektet, mens undervisningsdelen ledes av INSPIRA Science Center i Sarpsborg og Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker.
- Tilgjengeliggjør all innsamlet data i et nettbasert visualseringsverktøy.
- Les mer på friskoslofjord.no
Tester avansert sensorikk og autonomi
Hestnes forklarer at Kongsberg Gruppen benytter anledningen til å teste og videreutvikle ny teknologi.
– For oss har det vært en viktig teknologiutviklinsgarena. Vi har fått prøve ut en del teknikker i forskjellige settinger. Det handler om avansert sensorikk, effektiv dataoverføring, og bruk av roboter og autonome verktøy.
Han forklarer at en av utfordringene ved kartlegging av fjord og hav går på å skille ut detaljer.
– Med standard sensorikk og ekkolodd taper kvaliteten på bildet seg når du kommer ned i dybden. Det betyr at detaljene forsvinner, og det blir vanskelig å se hva som faktisk er der nede, sier Hestnes.
Dette er problemstillinger Kongsberg Gruppen har jobbet lenge med, og nå har de altså fått sjansen til å teste ut løsningene sine i Oslofjorden.
– Vi har utviklet noen sensorer som gir mye høyere oppløsning enn det som er standard. Slik får vi ut mange flere detaljer fra fjorden – om artene som lever der, om avfall og om kulturminner som ligger gjemt på bunnen.
Og i kombinasjon med avanserte, autonome fartøyer er det snakk om en aldri så liten revolusjon innen havforvaltning.
– Når du kombinerer slike sensorer med autonome farkoster som kan rote rundt nede på dypet, snakker vi om en helt annen liga når det kommer til detaljrikdom på store dyp. Vi klarer å vise forskerne hvordan det faktisk ser ut der nede. Vi pleier å si at nå kan vi i teorien finne bilnøklene dine om du mister de i fjorden.
Fra kartlegging til automatisk overvåking
Frisk Oslofjord-prosjektet har også gitt anledning til å teste nye metoder for overføring og behandling av data og bilder fra havbunnen.
– Man regner egentlig med at det tar om lag et år fra data samles inn før det kan brukes i forvaltning og forskning. Den prosessen vil vi gjerne få fart på, sier Hestnes.
Han forklarer at den lange forsinkelsen skyldes to teknologiske fartsdumper.
– Det ene er at radioteknologien har vært for dårlig til å bruke sanntidsdata. Det har rett og slett ikke vært dekning til å sende store datamengder raskt fra havbunnen. Men dette er i ferd med å endre seg fort – spesielt 4G-nettet som dekker nesten hele Oslofjorden har vært veldig viktig for oss.
– Den andre store tidstyven på databehandling fra havet går på klassifisering. Hvis du har bilder eller film fra kamera eller ekkolodd, må disse analyseres manuelt for å finne ut hva man ser på. Men nå bruker vi dataene fra Frisk Oslofjord i en del prosjekter som går på kunstig intelligens og automatisk analyse. Et av disse prosjektene, CRIMAC, har klart å automatisk klassifisere enkelte arter og bestander, sier han.
Dette er viktige gjennombrudd: Kombinasjonen av raskere overføring og databehandling kan nemlig vise seg å være en gamechanger for hav- og fjordforvaltning.
– Når du får til den type klassifisering kan du gå fra kartlegging til monitorering. Altså fra å gjøre undersøkelser som gir statiske datapunkter til å få et mer kontinuerlig og dynamisk bilde av livet utviklingen her i fjorden. Da kan vi begynne å fange opp helt nye ting.
Vil være nyttig for bærekraftig forvaltning
Frisk Oslofjord er i ferd med å gjøre seg ferdig med første fase, og skal i løpet av høsten gå inn i fase to.
– I neste fase skal vi utvide samarbeidet med videregående skoler. Vi skal gå fra om lag tjue skoler til litt over hundre, sier Hestnes.
– Forskningsmessig skal vi legge ekstra fokus på automatisk klassifisering, samt å se nærmere på dette med sedimentering: altså å kartlegge hvor mye avrenning som kommer fra elver og ut i fjorden. Det er blant annet mye sedimenter som kommer fra landbruket som havner i fjorden her. Da skal vi se på ting som tykkelse på slammet som ligger på havbunnen.
Og Hestnes mener på at teknologien de tester og videreutvikler i prosjektet vil komme verden til nytte:
– For det første har vi det kommersielle potensialet. Det ligger mye infrastruktur i havet: gass- og strømledninger, havvind, oppdrettsanlegg også videre. Der er kartlegging og overvåkning veldig viktig.
–Men vi ser også på det store bildet. Havet er en av de viktigste kildene vi har til mat. Verdensbefolkningen øker, og hvis vi også skal øke mengden protein vi henter ut av havet må man gjøre det bærekraftig for å unngå at fiskestammer kollapser. Det igjen betyr at vi trenger veldig gode data på fiskebestander og effekten av fisking. Det finnes gode modeller for dette – men med automatisk kartlegging får vi enda bedre modeller, avslutter han.
Vil du lære mer om hvordan din bedrift kan skape verdi av data?
Veiviser
Fra data til verdi
Lær om data og hvordan data gir oss nye innsikter og nye måter å jobbe på.
Lær mer om hvordan din bedrift kan bli bedre på bærekraft:
Veiviser
Bærekraft & digitalisering
Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.
emne
Bærekraft
Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.
